2025
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Granene er felt for lenge siden, og skogbunnen er jevnet ut av dynamitt og bulldosere. Det er villaer og rekkehus og et lite kjøpesenter, og en friluftsbarnehage der slengtauet hang. Et eller annet sted nedi bakken ligger skrinet, eller det som er igjen av det. Filip liker å forestille seg at det er like helt. Fra midten av 1970-tallet er Filip del av en sammensveiset guttegjeng sør i Oslo. Rammet inn av en streng æreskodeks, der en gutt er en gutt og et ord er et ord, har de sin storhetstid, i overgangen mellom barndom og ungdom. Ordløse, men ubrytelige avtaler inngås etter prinsipper om rettferdighet og lojalitet, og hva som hender på skoleveien og ute i marka, har ingen andre noe med. Senere i livet skal de miste kontakten, de fem, og kanskje skal også prinsippene falle. Men hvor skrinet med de livsviktige småtingene ligger begravd - det kommer de vel aldri til å glemme. Nei, dette husker vi er en roman preget av sprudlende fortellerglede og et billedsterkt språk, fra forfatteren av Fyrstene av Finntjern.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2025
Format Lydfil
ISBN13 9788249530915
EAN 9788249530915
Språk Norsk bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg da ler hun som en neve småmynter ned en steintrapp. En fri latter, uten forbehold og uten adressat, tappet direkte fra gledens rene kilde.
Det er kanskje også for mye forlangt at Filip skulle komme til sans og samling, riste av seg kjærlighetssorg og frustrasjon, ta på seg egnet fottøy og gå ut i dagslys for å forsøke å finne nedslagsstedet for flaskeskårene. Ikke har han lest Tsjekhov heller, og vet ikke at det geværet som henges på veggen i første akt, må avfyres i løpet av stykket.
I hovedstaden snør det som sagt mest i overgangene – det er noe med kystklimaet. I dag faller regnet, men temperaturen faller også, og i morgen våkner byen til urørte tretti centimeter som innleder en ny, lang kuldeperiode. Januar er ikke vinterens siste akt. Tsjekhovs rifle henger fortsatt på veggen.
Whiteboard, derimot, bærer sitt navn med rette. Det er nærmest optisk hvitt og lagd av et mystisk, romfartsaktig materiale – plast eller metall, eller kanskje begge deler, en tynn plasthinne støpt over en aluminiumsplate? Ikke godt å si. Det leveres med tusjpenner i ulike bredder, svarte, røde og blå. Så langt høres det kanskje ikke så avansert ut, men mirakelet ligger i det at tavlen kan strykes helt ren. Altså helt ren. Det medfølger en hard, flat fiberaktig spesialsvamp som er hundre prosent effektiv. Ikke engang en ullen skyggestrek etterlater den seg. Ett kontant drag med svampen, og vips – alt er borte. Alt er tilgitt og glemt.