Den tapte illusjon - et essay ...

av Francois Furet

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (0)

Den tapte illusjon

et essay om den kommunistiske ide i det 20. århundre

av Francois Furet (forfatter).

Aschehoug 1996 Innbundet

5 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Stian Dalbergs eksemplar av Den tapte illusjon - et essay om den kommunistiske ide i det 20. århundre

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Historie

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Med utgangspunkt i de revolusjonære begeistringsbølger før 1. verdenskrig, analyserer forfatteren hvordan 1. verdenskrig får avgjørende betydning som skaper av det 20. århundres revolusjonære og totalitære ideologier. Både kommunismen og fascismen vokser ut av krigen, og deres innbyrdes forhold blir et hovedtema. Essayet omhandler også kommunismen og antifascismen, 2. verdenskrig, Stalinismen, kommunismen under den kalde krigen, Krusjtsjovs manglende oppgjør med Stalin, slutten for sovjetkommunismen, samt 1968genrasjonens studentradikalisme og maoisme. Har register og litteraturliste

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1996

Format Innbundet

ISBN13 9788203261046

EAN 9788203261046

Omtalt tid 1900-tallet

Omtalt sted Europa

Språk Bokmål

Sider 686

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

[ Slettet bruker ] siterer Den tapte illusjon av Francois Furet

11:28, 20. februar 2021 Ingen har det som favoritt.

Slik ender kommunismen i et slags intet. Den åpner ikke, slik
så mange sinn har ønsket og forutsagt siden Krusjtsjovs tid,
veien for en bedre kommunisme som skulle viske ut den gamles
feil samtidig som den tok vare på dens bedre egenskaper.

En kommunisme som Dubcek kunne ha stått som representant for
noen måneder våren 1968, men ikke Havel fra høsten 1989 av ..

I kommunistregimenes istykkerslåtte levninger er det ikke noe
annet å se enn det liberale demokratiets velkjente repertoar.
Dermed blir selv kommunismens mening forvandlet, til og med i
deres øyne som var dens tilhengere.

I stedet for å være en utforskning av fremtiden utgjør sovjet-
eksperimentet nå en av den europeiske historiens store, anti-
liberale og antidemokratiske reaksjoner i det 20. århundre.

..På denne måten røper sovjeteksperimentet et av sine særtrekk,
nemlig at det ikke lot seg adskille fra en grunnleggende
illusjon ; eksperimentets utvikling så lenge ut til å
bekrefte illusjonens gyldighet, før det løste den opp. ...

..kommunismens ambisjon var å stemme overens med den historiske
fornuftens nødvendige utvikling. Dermed fikk opprettelsen av
"proletariatets diktatur" et vitenskapelig preg. Dette er en
illusjon av annen art enn den som kan oppstå ut fra et regne-
stykke med mål og midler, eller ut fra selve troen på sakens
rettferdighet.
Denne illusjonen gir nemlig mennesket - som har fortapt seg i
historien - ikke bare meningen med livet, men også visshetens
velsignelser. Den har ikke vært .. en vurderingsfeil, som man
med erfaringens hjelp kan oppdage, evaluere og rette opp.
Den har snarere vært en 'psykologisk investering' som kan
sammenlignes med en religiøs tro, men da intendert som en
historisk sådan.

Illusjonen 'følger' ikke kommunismens historie, men er et
grunnleggende element i den. ( . . )
Det er dette lappverksarbeidet som er bokens tema. ( . . )

( fulltekst >