Henrys mamma og Katharinas bestefar er døde, men når de snakker om dem og sier navnene deres så kommer en voldsom vind og ødelegger alt på sin vei! Når Henrys bestevenn, Veronica, blåser ned trappa på skolen og brekker ankelen på 3 steder truer rektor med å utvise Henry, hvis han ikke går med på å besøke Otto Tiid da...

Litt snodig bok, lettlest og med fart hele veien, men jeg vet ikke helt om jeg fikk ordentlig tak på denne, men jeg er nok også litt for gammel til å være i målgruppen.

Henry bor sammen med faren sin Joachim, det har alltid bare vært de to. Moren Ita Chu, som er en knuseånd, døde da Henry var veldig liten. Verken Joachim eller Henry kan nevne morens navn uten at en voldsom vind kaster seg over dem og knuser alt i leiligheten. Servise, lamper og bøker flyr veggimellom. Det som kan knuses, knuses.
Men en dag blir Henry presset av bestevenninnen Victoria til å si navnet til moren høyt, og det ender selvfølgelig ikke bra. Victoria blåser ned trappen og brekker ankelen, og alle mener at Henry dyttet henne. Samtidig får Joachim(far) oppsigelsesbrev fra jobben på teateret, han har midt i sorgen mistet den fantastiske stemmen sin.
Rektor og teatersjefen bestemmer seg for å sende Henry og pappa til Instituttet for betydningsfulle minner, da starter en fartsfylt og spennende reise for å finne ut hvordan man stopper en knuseånd.

Knuseånd er «en ånd som springer ut av kraften fra en person som er død.» Kraften fra knuseånden går utover de menneskene som elsket ham eller henne høyest.

Vennskap, kjærlighet, sorg, død, lhbt (2 mødre)

Tronstad er en produktiv forfatter for unge lesere, og hennes nyeste bok: Oppskrift mot ånder som knuser ting, er så langt hennes beste.

Særegen fortellerstemme
Tidligere har jeg lest Det blir pinlig uansett som hun skrev sammen med Bjørn Sotland og Flaggermusmusikk som hun skrev selv. Selv om jeg ikke har lest alt av henne, så har jeg fått med meg at hun har en særegen stil. Plottene i bøkene hennes er noe annereldes, og jeg synes hun har en kreativ fortellerstemme.

I Oppskrift mot ånder som knuser ting, møter man Henry som lever i en utfordrende tilværelse. Han kan ikke si morens navn uten at det skjer noe. Da blir noe ødelagt, ting knuses og eventuelt ulykker skjer. Noe som nettopp skjer på skolen med hans bestevenninne Viktoria. Hun tvinger ham til å si navnet hennes uten å tenke over hva det kan føre til, og siden han føler seg provosert, skjer det da noe som det alltid skjer når morens navn nevnes. Katasofen inntreffer. Viktoria faller ned trappa og skader ankelen sin alvorlig. Stakkars Harry da det gir ham konsekvenser, noe det siste faren hans trenger, da det ikke går så bra med karrieren hans.

Et annet sted blir man kjent med en annen jente som opplever det samme når bestefarens navn nevnes. Ved en tilfeldighet blir noen kjent med en dame som vet noe om dette og kaller det knuseånder, og hun har en oppskrift på hvordan de kan løse problemet.

Underholdende barnebok
Aller først vil jeg nevne at jeg ikke er i målgruppa, men likevel leser jeg ofte barnebøker og ungdomsbøker for jeg liker å holde meg oppdatert når det gjelder bøker for fleste målgrupper. Dette er en barnebok jeg likte overraskende godt på grunn av at den inneholder en smule overnaturlige elementer. Det er ikke mye av det, men noe. Jeg likte også karakterene som var en liten grad sære, men som også var underholdende å lese om.

Oppskrift mot ånder som knuser ting, er ikke spesielt troverdig med tanke på at den handler om knuseånder, som er omtrent det samme som poltergeist, som er en ånd som er mer voldelig av seg enn spøkelser, men så er jo dette fantasy. Tronstad skriver med stor kreativitet og innlevelse, så man blir lettt revet med, til tross for at handlingen ikke er realistisk, men det er heller ikke målet med boka.

Liker også balansen mellom tristhet og festligheter. Man får litt av alt. Man blir også godt kjent med karakterene i den korte stunden fordi Oppskrift mot ånder som knuser ting er bare på 202 sider, svært overkommelig og lettlest, spesielt med tanke på at kapitlene er så korte.

En fin og festlig bok om samhold, vennskap og finne løsninger på noe som er uforståelig og vanskelig. Gjerne les den rundt Halloweentiden eller mens det fremdeles er mørketid.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)