Dette er min andre Märta Tikkanen-bok, og hun skuffer ikke! Personlige Anliggender er delt inn i tre deler; Jeg vil ikke ville mer enn du, Hvordan kom vi gjennom dette lange året og Snart ville alt være for sent. Rammefortellingen og bokas første og siste del handler om journalisten AnnaCi. Hun har et forhold til en mye eldre og gift medarbeider. Han er bortreist og for å døyve savnet i ukene og månedene de er fra hverandre, velger AnnaCi å skrive brev til elskeren, brev hun ikke vil sende. Disse brevene bærer preg av å være en slags dagbok for henne og den første delen av boka består mer eller mindre av tankerekker og små tekstfragmenter der AnnaCi prøver å utforske sine følelser, samtidig som hun sier noe om ting som skjer rundt henne. Hun er svært ambivalent i forhold til mannen hun elsker, hun vil både ha ham og støte han fra seg.

For øvrig vil jeg aldri binde deg på noe vis. Jeg skal i det minste sørge for at linen blir så lang at du ikke merker den.

Jeg lengter slik etter deg at jeg ikke vil at du skal komme.

Faren til AnnaCi, Lorentz, døde da hun var svært ung. Foreldrene hadde et anstrengt forhold og heller ikke AnnaCi er spesielt nær sin mor. Etter faren har hun arvet et hus, Norrgård, her søker hun tilflukt i blant. Under ett av oppholdene finner hun en tegning av en elg og et brev skrevet av faren til C. AnnaCi blir interessert og prøver å finne ut hvem denne C er.

Bokas midtdel handler om faren og hans opplevelser, skrevet med farens egne ord. Det er en ulykkelig mann tidlig i femtiårene vi møter, som strever med skyldfølelse etter at hans elskede døde i ung alder. Den mye yngre kona Ulla har han ikke et godt forhold til, men han elsker sin datter svært høyt. Lorentz har på mange måter skjermet seg fra kjærligheten helt siden kjæresten hans døde da han var i tjueårene. Så møter han C og livet blir aldri det samme.

Jeg synes romanen er svært godt skrevet. Spesielt ble jeg grepet av den første delen der vi møter AnnaCi. Det var rett og slett noe ærlig og ekte over hennes tanker og refleksjoner. Jeg likte også oppdelingen av boka og det at vi blir kjent med både far og datter. Noe av det mest interessante var for meg å finne likhetene mellom de to og se fellestrekkene mellom dem og deres forhold til andre. Dette blir slett ikke min siste bok av Tikkanen. Anbefales!