2024
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanserien utspiller seg i Lafjorden i Vest-Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Den 18 år gamle Maria er den eldste datteren av fire i en fattig familie. Faren Anton er stort sett på sjøen, mens moren passer dyrene og de små jordlappene deres. Livet er hardt, men de er stolte av det de har. Maria har fått en unik mulighet til å gjøre livet bedre for familien: Hun er doktorens assistent og drømmer om å bli sykepleierske. Men Maria drømmer også om den store kjærligheten. Da hun blir forlovet med den kjekke, staute Isak, tror hun de skal være sammen for alltid, men så dukker den mystiske, vakre Gabriel opp i bygda.
Omtale fra forlaget
Hevneren snur opp ned på livet til O'Malley-familien, og Maria får bruk for all sin styrke. Hun søker trøst i barna, men savnet etter Gabriel er uutholdelig. Det står ikke bedre til i Alta, der problemene tårner seg opp for Elida og Hans. Det ender med en opp-rivende krangel. Senere på kvelden får Elida sitt livs verste sjokk ... Elida orket ikke å ta igjen. Med ett følte hun seg tappet for krefter. Med slepende skritt og bøyd nakke gikk hun tilbake til stua og bøyde seg over vogga. Herregud, ka skal det bli til med oss, Anna lille? tenkte hun.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788251659505
EAN 9788251659505
Serie Gabriels hus (11)
Genre Romantikk Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted Finnmark
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Interessant bok i serien om "GABRIELS HUS" - forfatteren skriver opplysende om rettsvesen og fengselsforhold i Tromsø i 1913. Dramatikken er imidlertid til stede på alle hold - ikke bare for Gabriel som må greie ut med sitt, men også Elida som opplever sitt livs tragedie. Gjensyn med gamle kjente figurer som Ågot for en til å smile. Bok nr. 11 er en femmer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSorgen hadde mange ansikter, og det var ikke alltid det man viste andre som var sant.
[...]man får ikke større bør enn man klare å bær.
Tida leger ikke alle sår.
Men det er rart korsen åran mildne sorgen, og til sist sitt vi igjæn med de gode minnan, sjøl om tapet alltid vil være der. Det slipp vi ikke unna.
Livets skole, ser du, Kajsa, det e der man lære mest.
For å komme videre må du gjennomleve Sorgen, og gi dæ sjøl tid til å heles.
Styrke, Maria, e nettopp det å våge å vise sæ svak i blant.