Bokelskere.no

Denne er helt rå.....

Grunnen til at jeg elsker denne boka er helt og holdent Patch - jeg må innrømme jeg har en liten fjortis-crush der. Men jeg er helt enig i det du sier om Norah. For det første syns jeg hun burde bestemme seg angående Patch, og for det andre begynner jeg å bli litt lei av å oppleve at mange av de amerikanske ungdoms"heltinnene" er nesten helt like - egentlig veldig snille piker, men gira på å bevise at de kan klare seg selv, så da løper de rett inn i farlige situasjoner uten å tenke så mye over det først. Og så er de veldig ofte så pripne -.- Men jaja, så lenge historiene og de andre karakterene er gode nok til å holde på interessen så får det vel gå ;)

Detter er en bok som virkelig bekrefter hvorfor jeg liker å lese lette kjærlighets klisse bøker! De er så søte å lese. Denne tok meg virkelig inn i deres verden av super duper kliss. Men, jøss for en historie. Ingen blir overasket over utkommet, men man blir dratt med på den flotte reisen uansett. Og denne historien er ingen unntak, fra begynnelse til slutt vil du bare komme til siste kapittels så du kan få vite on antakelsene dine blir sanne, eller om det blir gjort en helt annen vending.

Jeg tror ikke jeg kan lese for mange av slike bøker, men det er fantastisk å kunne sette seg ned en herlig sommerdag i sola og lese slike bøker. Jeg storkoste meg gjennom historien, og satt med et stort smil da slutten ble lest.

denne boken var helt fantastisk! det værste jeg vet er når folk sier "denne boken er umurlig å legge fra seg" så er det ikke det alikevell.. dette er ikke en sånn gang! denne boken suger tak i deg fra første side og du vill bare lese mer og mer. dette er den beste boken jeg har lest så langt. jeg har ikke ord.

Kvifor det? Eg kan ikkje komme på nokre andre som skriv så underholdande krim som Nesbø, og Harry Hole er jo akkurat som House. Ein sjarmerande drittsekk av rang

Tusen takk, kjære, kjære Jo Nesbø, som med dine irrganger av ektehet får meg til å ha lyst til å lese igjen.

Nesten helt opp til snømannen; ikke like drivende i handlinga, men mer kompleks og ekte.

Fantastisk. Jeg leste så sakte jeg kunne, men mer enn en dag går ikke likevel.

Jeg er så glad for å høre at det er flere som liker denne boka. Husker ikke om jeg leste den i 2009 eller 2010? Men uansett så husker jeg fremdeles slutten godt. Det er den store grunnen til at jeg liker boka for det er en skikkelig tankevekker og hjemsøkende slutt! Man får den argh følelsen (om du skjønner hva jeg mener), men samtidig slutter det på riktig måte likevel. Jeg var dum å lese Kuren før Fuglemannen (er ikke alltid like oppmerksom på rekkefølgen av serier hele tiden, men har vært flinkere til å være oppmerksom på i det siste. Men det gikk bra å komme seg i det selv om det ble litt omvendt. Det beste er vel å lese bøkene i riktig rekkefølge og så fort etter hverandre som mulig siden mye handler om etterforskerens private liv. Jeg har ritualer stående i hylla, men ikke lest den ennå. Men siden jeg husker Kuren godt tror jeg at det skal gå bra.

Jeg gleder meg til å lese Ritualer, men har bare ikke kommet meg så langt ennå. Det er jo så mange bøker som venter på å bli lest. Et luksusproblem de der:)

Men det er snart tid for en Mo Hayder bok kjenner jeg. Elsker skrivestilen hennes. Mange syns hun skriver for grotsekt osv, men det passer i historien om etterforskerens liv og hva han har vært gjennom. Mo Hayder er et råskinn til å skrive!:)

Å, elsket den boka jeg. Som et motsvar til en god del under: Epilogen var jo bra da, få vite hva som skjer videre.

Klemte boka tett inntil meg når jeg hadde lest den ferdig..

Boka handler om den tretten år gamle Johnny. Et år før handlinga tar til, forsvant tvillingsøstera hans, Alyssa, sporløst. Man antar at hun er kidnappet. Dette var et hardt slag for Johnny som var svært knyttet til søstera, Han klarer ikke å gi opp håpet om at hun skal komme tilbake og leter utrettelig etter henne. Men også andre fryktelige ting har skjedd i Johnnys liv i året som har gått. Faren som har følt stor skyld fordi han ikke hentet Alyssa da han skulle, har forlatt familien. I hans sted har en annen mann dukket opp (en rik forretningsmann og eiendomsbesitter som også eier huset der Johnny bor). Denne stefaren er brutal overfor både Johnny og moren. Denne siste har mistet all sin motstandskraft og lar seg hylle inn i en tilværelse med piller, dop og alkohol. Men det er heldigvis en annen som heller ikke har glemt Alyssa. Nemlig politimannen Hunt som har ledet etterforskningen og som har lovet at han skal finne henne. Men Hunt har også et annet motiv her. Han er svært tiltrukket av Johnnys mor, i hvert fall slik hun var før….. Og mens Johnny og Hunt leter på hver sin kant, forsvinner nok ei jente. Som man ser, her er det duket for masse dramatikk og sterke følelser. Boka pendler mellom svart håpløshet der brutalitet er noe dagligdags og lyspunkter som når alt kommer til alt viser seg å være sterkere enn det mørke. Som lesere kommer vi tett inn på personene Johnny og politimannen, Hunt. Handlinga er bygd opp rundt disse to der de opererer på hver sin kant. Det fortelles på en sakte, men intens, urovekkende måte. Her er det rom for masse grøss. Boka handler om langt mer enn en forbrytelse. Vi ser hvordan hendelsene griper inn i hverandre i en lang kjede. Hadde ikke det og det hendt først, ville ikke det og det skjedd etterpå. Slutten er langt mer overraskende enn i de fleste kriminalromaner. Det som vi tror har skjedd, har slett ikke skjedd, men oe helt annet. Boka kan anbefales på det varmeste!

Utrolig debut! Flott spenningsbok, med mange spennende personer. Sebastian Bergman skal det bli veldig artig å bli enda bedre kjent med i de neste bøkene om ham.

Boka er godt skrevet, ingen dødperioder, vanskelig å legge i fra seg. Det ble morgen før jeg klarte å legge den fra meg, og da var den utlest!

Spennende å se hvordan glansbildet av den perfekte privatskolen slår store sprekker, hvordan personer som ikke liker hverandre allikevel fungerer sammen, små og store personlige problemer hos mange forskjellige vanlige folk.

Lang, og litt merkelig, tittel, som jeg forsto betydningen av først helt på slutten. Og tittelen stemmer!

Spenning fra begynnelse til slutt! John Hart skriver veldig bra og har et bra driv i bøkene sine. Likte "Det siste barnet" godt, men "Ved elven" er enda bedre. Her er det bare å glede seg til neste bok!

Ja , jeg har så vidt begynt med denne boken av arne dahl. ser at det er 9 bøker og at de filmatiseres i Sverige nå. Den første blir vist til høsten. Som en svensk krimelsker jeg er, både bøker og filmer, så må jeg nå starte med disse bøkene som jeg har fått anbefalt. Døgnet har ikke nok timer, har så mange bøker og filmer jeg ønsker å få lest, og jeg blir så ivrig. Leser du bok nr 2 nå Anne Kjersti.

Jeg kan bare skrive under på det du sier her. Så synd at en så viktig historie blir ødelagt av et så hjelpesløst språk som i denne boka. Jeg hørte på lydbok utgaven og den forsterket om mulig bare de irriterende gjentagelsene av enkeltordene, ved å virkelig dvele ved dem. Jeg må dessverre innrømme at det etter hvert ble så slitsomt å høre på, at det tok fokuset bort fra fortellingen, og jeg valgte å avbryte.

Jeg får fysisk vondt av å lese slike historier som dette.
Boka er kjempeviktig i den forstand at vi alle må lære oss å se tegnene på barn i vår nærhet som lider, som blir mishandlet og forsømt. Det er vår simple plikt å si fra om våre mistanker om omsorgsvikt. Christoffer kunne kanskje ha vært reddet om alle rundt ham hadde vært litt mer våkne, hadde forstått litt mer av hva de egentlig så og opplevde at han strevde med.

jo det vel det man gjør, men når man leser en forfatter som Hayder oppdager man sine perverse sider og det er ikke alltid like kjekt. Og jeg fortsetter å lese slike bøker...

Jeg fikk denne tilsendt fra bokklubben (en liten avbestillingsforglemmelse), og da syns jeg jo at jeg burde lese den. Hadde ikke store forventninger etter å ha lest Fuglemannen, selv om jeg likte Tokyo ganske godt. Ritualer syns jeg var veldig dårlig. Jeg fikk ingen sympati for de to hovedpersonene, bipersonene var uinteressante og temaet om afrikansk svart magi ble overfladisk behandlet. Neste gang Hayder kommer med bok, skal jeg huske å avbestille.

Er det ikke deilig, av og til, å finne en bok man bare kan kose seg med. Slappe av i godstolen med peppermynte te og la fantasien og minnene strømme på. Det gjør faktiusk god for sjelen.