Bokelskere.no

Vel, Ayn Rand sto nok svært fjernt fra et norsk proteksjonistisk Frp. Kildens utspring er heller ingen politisk roman/ bok (Ayn Rands politiske manifest finner du i boka Atlas Shrugged). Kildens utspring er mer et ekstrem-individualistisk verk om et totalt uavhengig og følgelig fritt menneske. Helten lever og virker i et samfunn som er martret av altruisme, spyttslikkere, snyltere og diverse andre degenererte figurer ( ifølge Rand). Vel, jeg forenkler kraftig her, men Ayn Rand brukte bevisst sort/ hvitt-tenkning for å få frem sine poeng. Hennes filosofi - objektivismen - eller ekstrem-liberalisme er (etter min mening) en utpreget utopi, men tankegodset er like fullt selve fundamentet i amerikansk frihets- og før-borgerkrigs-tenkning.

Tusen takk for tipset om "Først drepte de pappa"! Det var en meget sterk bok som bidro til å gjøre møtet med Kambodsja enda mer gripende. Anbefaler den videre :)

Eg les ein kommentar frå ein bokelskar som sa ho/han les On the Road av Jack Kerouac på trikken fordi det såg bra ut. Eg humra litt, men byrja òg å tenkja. Vel eg nokon gong bøker på grunn av korleis eg framstår? - Og eg måtte innrømma at ja, det har eg iallefall gjort.

Eg valte å ta med meg Picture of Dorian Gray fyrste gong eg skulle møta ein person eg tidlegare hadde kommunisert med på eit nettforum, fordi eg visste han likte den - og ein klassikar, på engelsk, som ikkje var ei typisk "jente-bok", ja det var passande for det intellektuelle og vaksne inntrykket eg då ville gi. Det finst fleire slike døme, dei fleste eg kjem på frå 8-10 år attende. Om eg gjer det same enno, klarar eg ærleg tala ikkje heilt å finna ut av - eg trur eg må undersøkja mine eigne handlingar i so måte.

Men kva med dykk? Vel de litteratur ut frå korleis den kan representera dykk? Setja dykk i eit visst lys? Har de døme? Og finst det litteratur de unngår offentleg? Eller i spesielle situasjonar? Kva seier det du les - eller det du let som du les - om deg?

Det skal seiast at Dorian Gray vart ei av mine yndlingsbøker - og guten ein av mine beste vener.

Det var veldig vemodig og leit å se at Anne Karin Elstad døde i går, - hun har gitt meg mange store leseopplevelser og jeg føler en dyp takknemlighet overfor henne.

JA! Jeg vil lesr mer av Anders Lunde! Denne boken trollbandt meg fra 1. side. Mørk,og nesten litt uhyggelig!

Burde kanskje nevnt (som om jeg ikke har understreket det alt) at jeg er imot dette "kjøpepress-samfunnet", er nok påvirket av møringer og telemarkinger og vil helst ikke betale noe særlig...

Du snakker om bibliotek og "utlån" når det egentlig er en slags leieavtale det er snakk om. Jeg synes heller forlagene skulle prøve å finne en fornuftig avtale med folkebibliotekene. Jeg vet det finnes et prøveprosjekt på noen få biblioteker, og at Deichmanske egentlig skulle vært med i dette prosjektet nå fra mars (men de har jo ingen opplysninger om det på sidene sine, så jeg vet ikke hvordan det egentlig går). Uansett, utlån mener jeg er mer en oppgave for bibliotekene, men de får jo ingen fornuftige avtaler. Jeg siterer en av kommentarene fra Dagbladet:

"er vi først fordi dette er teit? i sverige er dette gratis. det er en ganske gammel tjeneste for innbyggerne som heter bibliotek. der kan man laste ned e-bøker i epub format, selvsagt uten å måtte være på biblioteket.

hvorfor betale når man ikke eier boka uansett? man leser jo stort sett kun en eller to bøker samtidig. og det tar jo noen dager før man trenger en ny... musikk streaming er noe helt annet. da bytter man jo gjerne artist eller låt 10-20 ganger på en time."

For meg virker det unatrulig å basere salg av bøker på en streaming-løsning. Bøker tar lang tid å lese, derfor vil jeg laste dem ned og ha dem på en eller flere enheter jeg kan ta med meg hvor jeg vil uavhengig av om jeg har nettilgang, og uten å måtte betale for nett i tillegg når jeg er på farta. Bøker er gjerne noe man vil ha tilgang til når man ikke er på nett.

For at en eller annen form for abonnementsløsning skal kunne være interessant, må den gi tilgang til det meste som finnes av bøker - noen tusen er ikke nok i det hele tatt - blant noen tusen vil det være veldig få jeg faktisk er interessert i. I tillegg må prisen være så lav at det blir en god del billigere for meg enn å kjøpe et visst antall bøker i året som jeg eier selv. Og jeg kjøper stort sett bare pocketbøker. Men som sagt, først og fremst er dette noe forlagene bør samarbeide med bibliotekene om.

Men blir bøkene som du setter på "Ønsker deg" talt med i antallet bøker man har. Jeg har iallefall innbilt meg det, og har tenkt at jeg ikke vil at bøker jeg mangler/ønsker meg skal bli talt med. Men kanskje de ikke blir det. Hm... hvis de ikke blir det, så hadde det jo vært aller enklest å hatt en "Ønskeliste" der:)

Her har du flere vårlister fra diverse forlag: http://www.bokogsamfunn.no/kategori/varlister/

Nå som Mammuten er over er det jo tradisjon for at bokhandelene setter ned prisene på Mammuttitler for å få plass til påskekrim og vårsalget. Hva med å melde ifra hvor man finner Mammutbøker til reduserte priser! Via Twitter så jeg at Studia har planer om et eller annet. Link kommer.

Jeg fant en gammel liste av Geir Hovind Frøysedal:
Gode bøker under 100 sider:

Hei. Her er en liten artikkel jeg fant som kanskje forklarer noe. http://www.aftenposten.no/kultur/article2764568.ece#.TzeQmIGuGW8 Når det gjelder hvor mye en forfatter sitter igjen med så kan jeg vel bare snakke for meg selv. Min bok selges for 179kr ( barnebok). Jeg tror jeg sitter igjen med ca. 11 kr per bok... Så kan en da se nærmere på hvor mye selger en ukjent debutant. Leste et sted at gjennomsnittet selger 274bøker på et år. Da kan en jo regne ut at det ikke er særlig mye. Hvis en da gir ut en bok på en av de små forlagene så er det få bøker som i det hele tatt når de fleste butikkene og reklame kan en jo bare drømme om ;). Så langt har min bok solgt over 600 eksemplarer på det halvåret den har vært i salg. Men det er virkelig ikke mye penger å hente. ;)

Jeg skrev et par blogginnlegg om bokhyllene våre for noen måneder siden: http://www.sandlund.net/bookblog/tag/bookshelves/

I den forbindelse spurte jeg om omtrent det samme som deg her inne: http://bokelskere.no/tekst/121045/

Og så var jeg også med i konkurransen om norges fineste: http://www.flickr.com/photos/nrkbok/6171548725/in/photostream

http://www.flickr.com/photos/nrkbok/6192119958/in/set-72157627536479520

Her er min:-) Den var med i konkurransen "Norges fineste bokhylle" om kom opp blant de fem beste - det er jeg temmelig stolt av...

Jeg synes det må være opp til hver enkelt her inne hvordan de ønsker å lese og hva de gjør med stoffet i etterkant. Det er altfor mange mennesker her inne som skal mene noe om hvordan andre bruker forumet. Det skaper bare irritasjon. Hvis du ikke liker bokanalyser, så lavære å lese dem. Tviler sterkt på at det å skrive en bokanalyse/bokanmeldelse utelukker at forfatterne koser seg med boken. Hilsen en som ikke skriver dem, men synes det er interessannt å lese dem.

De har 500 titler à 49 kr på tanum.no 's lanseringssalg

Sett fra et etisk ståsted, så burde du ha byttet ut profilnavnet ditt med libris.no i stedet. Da hadde alle skjønt hvem du representerer.

Og jeg tenker på En dag i Ivan Denisovitsj' liv av Solzjenitsyn. Jeg kan ikke gi deg et utdrag av boken for hele boken handler på en måte om kulde. Jeg leste den midt på sommeren og jeg frøs hele veien.

For de av dere som ikke har lest den så handler den om en dag i en fangeleir i Sibir, midt på vinteren. Det er x antall minusgrader ute, hvor de for det meste jobber, de har dårlige klær og alle bygninger er glisne og lite oppvarmet. Og så er alt så godt beskrevet at det ble som en slags katastrofeturisme uten å reise seg fra stolen.

Jeg har også lest denne mange ganger. En sterk og fantastisk bok!

Sæterbakken har skrevet noen de mest interessante bøkene jeg har lest. Som essayist vil jeg - som Arve G også var inne på, påstå at han var var blandt de fremste. Ikke bare i norsk sammtid, men i hele sjangeren.

De to siste romanene hans: Ikke Forlat Meg og Gjennom Natten er ekstremt vakkre tekster, med stort alvor. Selv om Sæterbakken selv, i essayet: Umuligheten Av Å Leve, hevder å være et forvokst barn ute av stad til å ta tilværelsen alvorlig, opplever jeg hans romaner, og serlig disse to, som unike i det at de tar alvorlige temaer på alvor.

Det er utrolig - i den konkrete betydningen, at jeg ikke tror på det, trist å tenke at vi aldri skal få høre noe mer fra Stig Sæterbakken. Håper du går like stødig gjennom natten...