Bokelskere.no

Jeg var så heldig å få ha ham som foreleser, først ved Nansenskolen, deretter ved forfatterstudiet i Bø i fjor. Han var virkelig et utrolig menneske. Ingen har inspirert meg mer. Har skrevet litt om ham her: http://tenkmetaforisk.blogg.no/1327515803_takk.html Virkelig ikke meninga å spamme eller noe altså. Synes bare det er så forferdelig trist.

Den første boka jeg leste av ham var "Ikke forlat meg". For meg er det fortsatt den boka jeg liker best. Men anbefaler "Besøket" og essayen hans også. "Umuligheten av å leve" for eksempel.

Han var, i mine øyne, en av våre fremste forfattere og kanskje den ypperste essayisten.

I Sauermugg skriver han at man ikke bør oppsøke idolene. Det gjaldt ikke ham selv. Å treffe ham var som å lese ham, i begge tilfeller var det som å møte en tvillingsjel.

Du åpnet opp en helt ny verden for meg, Stig. Så usigelig trist at du har valgt å forlate den.

Farvel og hvil i fred.

Vellykket som roman er den sikkert. Den sier sikkert også noe sant, om hvordan politikk og emosjoner går hånd i hånd som drivkrefter bak konflikten og om grusomhetene som begås. Man lærer nok noe, men det jeg mener er at romaner neppe vil strekke til dersom man ønsker å danne seg et bilde av konflikten med all dens kompleksitet. Du sier at hjernen har en egen fornuft, og selv om begrepene hjerte og fornuft for meg er to sider av samme sak (hjernen) så forstår jeg hva du mener, men er ikke hjertet lett manipulerbart? Kan det ikke forføres i en hvilken som helst retning uten fornuftens veiledning, og er det ikke akkurat det som har skjedd i denne og alle andre konflikter, både med de som lever i dem og i de som aggressivt forsvarer den ene parten utenfra?

Mitt tips er å begynne på midten, den langt fra entydige vestlige tilnærmingen til konflikten, og deretter jobbe seg ut til muslimske terrorister på den ene siden og jødisk-ortodokse ekstremister på den andre. Forsøk å forstå alle og deres beveggrunner. Bedre trening for en forsøksvis symbiose mellom hjerte og fornuft kan jeg ikke tenke meg, hehe. Det vil ta litt tid da. Og gjør man det ikke så synes jeg man bør være forsiktig med å uttale seg sterkt om konflikten synes jeg. Det er mye skråsikkerhet på syltynt grunnlag ute og går.

Til slutt, siden jeg er i gang, så er dette mitt enkle standpunkt: Israel og Palestina har begge interesse av fred, og jo før Israel skjønner at det er i deres interesse å gjøre noen reverserende grep, jo bedre. Den eneste grunnen til at Israel kan tillate seg å fare frem slik de gjør er at de har USA med all sin makt stående bak seg. Og så lenge de har det fungerer den nåværende taktikken for å sikre statens fortsatte overlevelse, uansett hvor umoralsk den måtte være. Situasjonen er i ferd med å endre seg: USA sliter økonomisk og vil ikke lenger være den supermakten de var, og Iran har ikke levnet mye tvil om hva de synes om Israel. Israel må begynne å snakke med fienden, oppriktig og respektfullt, og ikke bare fordi verdenssamfunnet forlanger det.

Puh.

Hvis du skulle gitt fra deg en bokskatt til et barn, på tolv bøker, en for hver måned i et år - hvilke tolv bøker ville du gitt til en ny generasjon?

Kanskje vi på denne måten kan inspirere hverandre til å gi en slik bokskatt til våre barn, barnebarn, tante eller onkelbarn? Det er en personlig gave fra et bokhjerte til et nytt bokhjerte, en mulighet til å glede og skape minner for livet. Håper jeg kan få noen gode tips av dere der ute. Noen ganger har man glemt noe, andre ganger har man enda ikke oppdaget det.

Hvilke tolv barnebøker ville du gitt?

Nå har jeg tenkt meg litt om.. Og jeg ville gitt

1. Den hemmelige Hagen av Hodgson Burnett Moore
2. Ronja Røverdatter eller Brødrene Løvehjerte
3. Til huttetuenes land av Sendak
4. Historien om Narnia
5. Reven og grisungen av Per Dybvig og Bjørn Rørvik (samlebok)
6. Den lille vampyren
7. Okke, Nutte og Pillerill av Elsa Beskow
8. Gruffalo av Julia Donaldson
9. Trollboken av Rolf Lidberg
10. Garmans gate/sommer/hemmelighet av Stian Hole
11. Morovers av André Bjerke, illustrert av Svein Nyhus
12. Pippi av Astrid Lindgren

Dette var fryktelig vanskelig synes jeg! skulle så gjerne hatt med en av Gro Dahle eller Svein Nyhus eller en illustrert av Hilde Kramer... Og hva med den og hva med den.. Bringsvær hadde også fortjent å være med på listen.. Og Mummi.. Og den lille Larven aldrimett og muldvarpen.. Men men.. Jeg får stå for de tolv øverste.. Et variert utvalg i hvert fall..

http://bokelskere.no/liste/144036/

Jeg har spurt ham. Kjenner ham såvidt fra bloggmiljøet, og han ymtet frampå om at han etterhvert kanskje skulle gjøre det med en del av notene i alle fall.

og Android!Betaler gjerne for en sånn app.

Tror du ville merket det, men ansiktsskader er nok å ta i :-)

Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.

Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.

Ikke verst!

Eg trur kanskje me har ein felles venn; det er han eg skriv for.

Kikket litt etter på nettet og fant en side som heter "Books should be free" ,med over 13000 bøker som kan lastes ned gratis og lovlig.. Fantastisk..

Tore Renberg, Ingvar Ambjørnsen og Torbjørn Egner.

*De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad

*Skråninga av Carl Frode Tiller

*Shantaram av Gregory David Roberts

*Burnout av Tiger Carte'

Arn-triologien av Jan Guillou

*Veien til Jerusalem

*Tempelridderen

*Riket ved veiens ende

*The Pickwick Papers av Charles Dickens

*Stormenes tid 1 & 2 av Ken Follett

Er det mulig å få en lenke til Favorittlister, på samme måte som vi har til Favorittsitater? Et sted vi kan lagre våre favoritter blant listene, og få dem opp med et tastetrykk.

Det er mange fine lister som jeg ønsker å se på flere ganger. Men det går ikke lang tid, før de kan være vanskelige å finne tilbake til. Lister - og spesielt de som er kommentert - gir ofte mye utdypende og fin informasjon. Bøker knyttet til bestemte temaer, er ett eksempel. Hvilke lister som er våre favoritter, varierer nok like mye som alt annet her inne :-)

En slik funksjon mottas med stor takk!

God bok med sterke historier som gjør inntrykk !

For det første er det klart at det finnes masser av boksnobber her inne. Kulturkjerringer også, for den saks skyld. Hvor skulle man ellers finne dem, egentlig.

Men det er vel ingen grunn til å være så redd for disse begrepene. Ingen av dem er begreper med klare definisjoner, men uttrykk som gjerne brukes om noen som er en anelse mer kulturell eller snobbete enn en selv.

For min egen del syns jeg at et snobbete trekk er å på død og liv skulle lese utenlandske bøker på originalspråket. Spesielt når dette er noe annet enn engelsk. Og så i neste omgang strø om seg med meninger om kvaliteten på oversettelsen.

Men det er altså bare min mening, ikke det objektive svaret.

Jeg har lest om menneskets hang til alkohol i flere bøker denne våren. Det begynte med Amalie Skrams ”Hellemyrsfolket”. Åpningsscenen hvor Oline stikker av fra Sjur Gabriel for å kjøpe sprit er uforglemmelig. Tenk å være så tørst!
Videre har jeg lest Knausgårds ”Min Kamp 1 & 2” som også tar for seg alkoholisme i usminket versjon. Harry Holes siste meritter har jeg tilgode, men jeg regner med at han også holker videre.
Det var vel først når jeg kom til Hemingways ”Og solen går sin gang” at jeg virkelig begynte å føle tørsten selv. Her drakk et selskap på tre mennesker 2 flasker Champagne og 4 flasker rødvin før de gikk ut for å ”drikke” lunsj.
Jeg holder nå på med Don Quijote som kan unnvære både mat og vin i lange perioder, og som dessuten oppfatter vinsekker som jetter og kapper av dem hodet så vinen flyter...
På et tidligere tidspunkt i livet klappet jeg sammen en bok av Jon Michelet og bestemte meg for aldri mer å lese noe av ham. Det ble rett og slett for mye rølp. Så tørst som jeg føler meg etter denne våren, bør den kanskje hentes fram igjen til skrekk og advarsel.

Hvilke tanker har dere om bøkenes forhold til de edle dråper? Blir dere noen gang fristet til et lite glass? Jeg oppfordrer dere herved til å øse av litteraturens beger og dele drukkenskapens gleder og sorger med oss andre og begynner med et sitat fra Herman Melvilles Moby Dick: ”Better sleep with a sober cannibal than a drunken Christian.”

Kanskje noe av Carl Frode Tiller?

Må si jeg ikke er imponert over oversettelsen. Jeg har jo hørt Keef snakke på TV og radio, og fyren er ganske hip og slepende i stilen, men i 2010 vil jeg ikke lese ting som "Jeg husker jeg var på Ambassador Hotel med denne svarte dama som het Flo, som var støkket mitt da". Ordet "skrepper" er heller ikke noe som gir meg riktige assosiasjoner.

Det er tross alt ikke en biografi om New Jordal Swingers vi snakker om her..

Pink Floyd funker for meg