En tanke jeg har hatt gjennom denne miniserien er å sette fingeren på hva er det som gjør den til et friskt pust i sjangeren. Lydias løfte byr på så mye mer enn et bekjentskap med nye karakterer, den lar meg bli kjent med Rosendal på en helt ny måte og tilfører et nytt element, dyr er sentrale karakterer med tanker, humor og omtanke. Hvem blir vel ikke sjarmert av Sirius sin humor og fine tanker?

Jeg har latt meg begeistre over både språk, karakterer og handling. Et nødvendig kaos av hvem er egentlig hvem fulgte alle bøkene før man fikk svar i siste bok. Jeg klarte ikke å tenke meg til hvem som stod bak, en uventet og spennende løsning! Jeg rakk å bli glad i både Lydia, Vilhelm (her må vi seriøst snakke sammen, Jenny), Sjur, Flora og Olea. Har et håp om at slutten indikerer at dette ikke ble mitt siste møte med Lydia og Rosendal.

Har du ikke lest den enda, løp og kjøp!

Tusen takk til Jenny for en fabelaktig miniserie, og tusen takk til Peter Ard for stemningsfulle og vakre illustrasjoner.