Per Kristian Dahlen
Kjøp boken hos
Per Kristian Dahlens eksemplar av Svarta Björn - roman
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
Y-ZLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen foregår i Nord-Norge rundt århundreskiftet, og det er anleggsarbeiderne som danner rammen om denne skildringen av rallarenes liv, deres skjemt og alvor og deres ukuelige livsmot. Hovedpersonen er Svarta Björn, den unge rallarkona. Hun er vakker, beryktet, trassig og ukuelig. Det er hennes liv vi lever med, hennes venner blir våre venner. Boken ble første gang utgitt i 1954.
Omtale fra forlaget
Handlingen foregår i Nord-Norge rundt århundreskiftet, og det er anleggsarbeiderne som danner rammen om denne skildringen av rallarenes liv, deres skjemt og alvor og deres ukuelige livsmot. Hovedpersonen er Svarta Björn, den unge rallarkona. Hun er vakker, beryktet, trassig og ukuelig. Det er hennes liv vi lever med, hennes venner blir våre venner. Boken ble første gang utgitt i 1954.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788203185816
EAN 9788203185816
Serie Aschehoug tradisjon
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted Nord-Norge
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Hufsamor siterer Svarta Björn av Nils Andreas Ytreberg (side 44)
11:01, 13. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Hun har lært seg loven: En vandrende rallar er også kamerat. Han skal ha seng og mat, og aldri et ord om penger. Tvert om hender det at karene stikker en slant eller en femmer til den som intet har.
Er det så underlig forresten? Hun er jo i grunnen vant til det samme - der hjemmefra! Det var alltid slik at fattigfolk ble vel mottatt av mor hennes, om de var aldri så lurvete og ufjelge å se til. Selv hadde hun måttet hjelpe til og gi dem gaver så mangen gang. Det var en gammel,og god lekse. Hun hadde bare glemt den mens hun rømte vekk og lette etter seg selv.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
