Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Krigen snur opp ned på livet for menneskene i Svartvattnet. I denne beretningen, som er annen del av trilogien Vargskinnet, utvikles hovedtemaene fra første bind, Guds barmhjertighet, videre. Hillevis og Tronds datter Myrten blitt voksen. Hun drar fra Svartvattnet til Stockholm og tar med seg en hemmelighet som ikke engang fostersøsteren Kristin får del i. Kristin har selv lidt et stort tap under krigen. Men hun fortsetter å være den som prøver å trenge gjennom glemselen og forbinde det gamle med det nye. Elis, kunstneren, er tilbake i Sverige. Også han bærer med seg sin hemmelighet, om hvem han er og hvor han kommer fra. Den kampen forrige generasjon måtte føre for ikke å gå under, må denne generasjonen fortsette enten det gjelder retten til kjærlighet, til kunstnerisk utfoldelse eller til å føre videre arven fra flere kulturer uten påtrykk fra noen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788203206979
EAN 9788203206979
Serie Vargskinnet (2)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 408
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Del to av Ekman sitt storverk om Hillevi, etterkomarane hennar og eit knippe andre menneske med tilknytning til den fiktive bygda Svartvatn i Jamtland, heilt inntil norskegrensa. I denne boka kjem Hillevi litt i bakgrunnen, det er dattera Myrten som er i fokus, saman med den mystiske Elis som er i ferd med å slå igjennom som kunstnar.
Boka starta om lag med starten av 2. verdskrigen, og sjølv om Sverige var nøytralt så påvirka sjølvsagt krigen livet i denne grensebygda, både som følge av det militære nærveret ved grensa og som følge av ulovlege grensekryssingar. Ein blir også såvidt kjend med samane sin situasjon, dei tradisjonelle reinbeiteområde var i utgangspunktet uavhengige av landegrenser, og når det blir ulovleg å krysse grensa så blir det uråd å halde fram med reinsdrifta som før.
Igjen så er det ei omfangsrik, mangslungen og detaljert historie Ekman serverer her. Tidskoloritten verkar ekte. Ekman er gamal nok til å hugse 2. verdskrigen, eg gjeng ut frå at ho dreg veksel på eigne barndomsminne når det gjeld enkelte detaljar. Spesielt rørande var kanskje forteljinga om Elis sit forhold til den uføre dattera til glasverksjefen sin, som startar som eit reint forretningsmessig affære frå kunstnaren sin side og som endar med botnlaus fortvilelse for den same Elis. Den frenetiske bilturen i sør-og mellom-Europa var hjarteskjerande.
Boka var valt ut til felleslesing i Lesesirkelen av 2014. Mange gode innspel frå deltakarane undervegs.
Själv var du lill-liten och sög mina bröst. Inte kunde jag tro att ni skulle bli grova karlar och veta allting bättre än morsan.
Barna er våre dommere.
De var et folk som hadde trukket seg unna. Når de karet i glørne og blåste, når de pleiet ilden sin og snakkemåten sin bygde de et forsvarsverk rundt det hemmelige. De bygde med ord, og det ble et språk så tett og vakkert sammenføyd som steinene i aernie. Men jeg fikk ikke tak på det. Jeg var en rovkije, en daatje. Jeg hørte ikke til.
Sent den natten joiket Aslak Nila. Da så jeg Nilas ansikt. Jeg så det som bak en vårdis, et fint regn, det vi pleide å kalle yr.
Juhan var intellektuell. Det var det ordet som falt henne inn. Han analyserte alt mulig. Det passet ham å sitte øverst på en haug med sorterte knokler og triumfere.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.