Denne boka får meg til å mimre til barndommen, og på et hus i (min venninnes nabolag) som ryktes å tilhøre en mann som hadde blitt gal av å lese for mange bøker. Denne historien var utrolig fasinerende på meg, men dessverre hadde jeg ikke nok guts til å oppsøke "den gale".

Ellers finner jeg meg til å være enig i det mange sier her. Jeg synes historien så langt er fornøyelig, men jeg tror jeg synes mest synd om hovedpersonen og personene rundt ham til å kunne le av det. Jeg tenker også på scenen som Strindin nevner med avsky. Har vi misforstått eller drepte han faktisk de - skal jeg le av det?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Vi skal ikke le av mord, nei. Brutalt var det også. Kanskje var dette bare en måte å vise hvor gal don Quijote faktisk er. Jeg vet ikke. Kanskje er det lettere å forstå etter hvert.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethTor Arne DahlKirsten LundAnneWangEllen E. MartolTore HalsaAgnesAkima MontgomeryAstrid Terese Bjorland SkjeggerudEvasiljehusmorGunvor GalaaenTone SundlandTrude OmaHeidi Nicoline ErtnæsIngeborg GJarmo LarsenMonica CarlsenGunillaEileen BørresenRonnyHeidiMonaBLTherese HolmLinda RastenNina GAmanda ASolveigTine SundalBjørg RistvedtHarald KSolveigMorten MüllerAvaPiippokattaTanteMamieToveEgil StangelandAlexandra Maria Gressum-KemppiBjørg  Frøysaa