Viser 46 svar.
Når jeg finner en forfatter jeg liker....leser jeg alt jeg kan finne av vedkommende,klart at noe er likt...og noe er mindre bra....men jeg bare må ha det...samme med gode serier...på TV..
John Irving har jo endel trekk som går igjen i bøkene sine; bla geografisk områder, familiesituasjoner, bjørner og prostituerte. Allikevel er et annet kjennetegn fra Irving at historien tar merkelige vendinger, og veldig plutselig, så jeg føler aldri at det blir repeterende eller kjedelig, selv om utgangspunktet for historiene ofte ligner hverandre. Men nå er jo jeg blod-fan av Irving også, da...
Enig med deg! Synes ikke at han gjentar seg, og gjenkjenneligheten i bøkene hans synes jeg bare er et positivt trekk.
Bukowski og Burroughs på en god måte. Hos Burroughs innebærer det at jeg kjenner lingo'n, kjenner hans vanvittige assosiasjoner og at jeg forventer å bli overraska av det viddet hans hver gang. Leser man Burroughs én gang (mange slutta etter å prøve Naked Lunch), vet man at dette er det han gjør: han skriver ikke som Capote i neste bok.
Hos Bukowski, i språk jeg kjenner og forguder. Boka er om en alkoholiker, om rotløsheta, om Los Angeles. Og tapte, fulle engler raver, sloss, og kjøper en drink til ei billig senorita for de siste leiepenga. Om livet der folk knapt henger på notene men smiler, og det gjerne etter å ha pissa blod, blitt kasta på dør eller kanskje vunnet på hestene. Bukowski er som en oldefar, litt som en gretten Woody Allen: han kan kunsten å trollbinde til den samme historia tusen ganger i en litt, nei, i en knapt forandret innpakning. Litt som klassiske eventyr i romanbind: man skal nesten kunne de. Det er ikke håpløst nok om jeg ikke kjenner greia.
Uff, ja, da er det ingen grunn til å fortsette med Burroughs. Naked Lunch er min verste leseropplevelse noensinne.
I krim finner en dette stadig vekk fordi det handler om de samme etterforskerne bok etter bok, men det er litt av sjarmen det å gjenkjenne personene, omgivelsen med mer. Forutsigbarhet kan være både positivt og negativt. Gjenkjennelse er for min del greit, men hvis en før en nesten har åpnet boken kan forutsi for eks et plot, kan det bli kjedelig i lengden.
Når jeg tenker meg om fortrekker jeg delvis forutsigbarhet. Synes det er vanskelig å pløye ukjent mark. Som det jeg gjør for tiden - leser Don Quiote. Den er på nesten 900 sider og jeg aner ikke hva som skal skje. En halvgammel, gal fyr som reiser rundt på et esel og angriper vindmøller og uskyldige mennesker.. Hmm
Nå banner jeg sikkert i kirka, men, Hemingway er en forfatter jeg synes er slik. Jeg har lest mye av mannen og er i ettertid stort sett ute av stand til å skille den en boka fra den andre.
Nick Hornby er den andre jeg tenker på: synes stort sett bare det er den ytre settingen som forandrer seg fra bok til bok. I hans tilfellet synes jeg ikke det er et minus da, jeg vet hva jeg får når jeg åpner en Hornby bok, og jeg vet at jeg mest sannsynlig kommer til å la meg underholde og rive med.
Det er sant. Det er ikke alltid det trenger å være et minus at bøkene til en forfatter ligner på hverandre. F.eks. vet jeg som oftest hva jeg får når jeg leser både Francesca Lia Block og Haruki Murakami. Ikke nødvendigvis det som skjer, men selve stemningen i bøkene deres. Og jeg slutter aldri å lese de to, jeg blir aldri lei av hvordan Francesca Lia Block gjør verden magisk og vakker, gang på gang, det går ikke ann å bli lei av det på samme måte som jeg aldri blir lei av å drikke øl i sola, spise kongakrabbeklør med loff og smør, ligge i senga med kjæresten min og å se på havet.
Ja, jeg tenkte på å nevne Murakami jeg også. Som er en fyr jeg til stadighet leser, fordi jeg vet jeg kommer til å få noe jeg liker. Så kom jeg på et par bøker i forfatterskapet hans, som jeg føler at har blitt skrevet av..fetteren hans, eller noe i den duren, også droppet jeg det. (Forøvrig fikk jeg skikkelige lyst på krabbe nå).
Ja, f.eks. 'After Dark', den er det fetteren hans som har skrevet! Fetteren som ikke har like stor tålmodighet som Haruki selv!
Nettopp! Teite fetteren, som forvirrer meg, og nesten klarte å skremme meg bort fra Haruki himself.
Francesca Lia Block er herved notert som en forfatter jeg bør stifte bekjentskap med. Utrolig nok har hun aldri blitt nevnt her på "bokelskere". Hvilken sjanger er dette?
Det er ungdomsbøker. Begynte å lese henne da jeg var seksten, men er fortsatt ikke lei. Hun har jo masse bøker her da og er oversatt til norsk. Du må bare droppe den z'en. ;)
noen forfattere er vanskelig og erstatte som Nora roberts
Jo, jeg så at mange her inne har denne forfatteren i sine boksamlinger. Men jeg fant ingen diskusjoner om bøkene hennes. Det er alltid spennende å se hvilke synspunkterr andre har også. Men jeg tror neppe dette er noe for meg nå. Det er så mange bøker som ligger på vent. Men da lærte jeg litt om en, for meg, ukjent forfatter.
Har man lest én Lars Saabye Christensen-bok har man lest alle. Dette kan jeg mene, nettopp fordi jeg har lest ganske mange bøker av ham.
Jeg har også lest mye av Lars Saabye Christensen, men har absolutt ikke den følelsen. Stemningen og stil kan være lik, men jeg tenker ikke at "dette har jeg lest før" når jeg leser noe av ham. Beatels og Bly er selvsagt ganske like fordi de er en del av en triologi, men Bisettelsen er noen helt annet, som jeg ikke en gang klarte å fullføre. Visning er litt dyster, men det er ikke Bernard Hvals forsnakkelser, men det dystre ser en igjen i Maskeblomstfamilien, Modellen og deler av Halvbroren. Det betyr ikke at har en lest en har en lest alle, tvert i mot,LSC overrasker stadig. Jeg er blodfan og synes uttykket "har en lest en har en lest alle" er litt negativt ladet. Mulig jeg har misforstått..
Jeg er hjertens enig med deg når det gjelder Lars Saabye Christensen, jeg synes ikke bøkene hans er like, selv om stemning og stil kan gå igjen, som du også påpeker. Så jeg synes ikke han er en av dem som passer inn i "leser du en har du lest alle", for å si det sånn.
Men når det gjelder at det at "har du en har du lest alle" nødvendigvis er negativt så er jeg ikke enig. Om det er en forfatter som skriver etter en formel man liker, så kan det være positivt, eller i alle fall helt OK, siden man vet hva man får. Lenger ned i tråden nevnes Agatha Christie, det er det en del likheter mellom bøkene hennes, men jeg liker hennes stil, så jeg er ikke lei enda.
Jeg hadde en veldig kort chick-lit periode for en del år siden. Etter å ha lest to hele Marian Keyes bøker og flere halve innså jeg at jeg nesten ikke merket forskjell - de ble veldig forutsigbare. Sophie Kinsellas Shopaholic-serie er også et godt eksempel. Jeg har aldri lest en chick-lit bok siden.
Dan Brown er den første som slår meg. Jeg likte godt DaVincikoden da jeg leste den, men da jeg leste Det tapte symbolet ble det nesten bare som en reprise og det la jeg merke til i resten av bøkene hans også. Margit Sandemo er også veldig lik seg selv i alle seriene sine. De gode er veldig gode, de onde er veldig onde og de gode vinner. Ferdig med den saken. Unni Lindell også har en tendens til å skrive litt for like bøker for min smak.
Shopoholiker-bøkene (husker ikke forfatteren i farta) er vel ganske så like, men siden det er en serie så kan man vel ikke forvente annet? De er grei underholdning til f.eks late dager på stranda eller i solstolen, men du føler du har lest det samme før når du er kommet et stykke ut i serien.
Det har du helt rett i, de tenkte ikke jeg på da jeg skrev mitt innlegg lenger ned. Jeg har lest alle, bare på grunn av underholdningsverdien, og det er helt OK. Sophie Kinsella, som forfatteren heter, har også skrevet andre bøker som ikke er en del av serien, og de er også ganske like. De handler ikke nødvendigvis om shopping, men oppbygningen er ganske lik.
Men er det ingen som nevner Dan Brown? Alt jeg har lest av ham var kliss likt.
Bøkene til Maryan Keyes er slike. Har du lest den ene så har du lest de andre. Bøkene hennes er ikke akkurat litteratur på sitt beste, men er grei lesning når man ønsker å lese noe enkelt. Men, det blir for kjedelig i lengden.
Serien om Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith syntes jeg ble enormt enformig og repeterende. Jeg avsluttet etter 5 eller 6 bøker, og da hadde jeg kjedet meg igjennom i hvert fall de 2 siste.
For øvrig kjenner jeg meg ikke helt igjen i det som er sagt i tråden her om Samartin og Morton. Jeg har ikke lest Mofongo, men de tre foregående av Samartin. Det var stor forskjell på hvor gode jeg syntes de var, men jeg tenkte ikke over at historiene var like. Det samme gjelder Tilbake til Riverton og Den glemte hagen av Morton. De likte jeg godt begge to, men var heller ikke her inne på tanken om at bøkene var så like.
Når det gjelder Hislop sine Øya og Hjemkomsten, så fant jeg dem veldig forskjellige. Hjemkomsten var imidlertid temmelig skuffende etter at jeg hadde likt Øya veldig godt.
Enig med deg. Hjemkomsten var en skuffelse etter å ha lest Øya:)
Når jeg leste de innledende setningene dine så tenkte jeg med en gang på Samartin. Jeg har bare lest to av hennes bøker, med det var ganske mange likhetstrekk. Men jeg synes det fungerer å lese henne som tidsfordriv, om man vil ha noe lett å lese, om man er på ferie for eksempel, så det er mulig at jeg gir henne i alle fall et forsøk til.
Har lest boka " Den glemte hagen" av Kate Morton. Så også at hun har en bok som heter "Tilbake til Riverton", men kun ved å lese bak på boken, så jeg at historien var omtrent den samme.. Datter finner ut at moren har en ukjent fortid, prøver å løse gåten.ja,også videre..Så valgte å ikke lese boka.
Jeg har lest " tilbake til Riverton" og syntes den var ok. Har den " den glemte hagen" liggende på vent, men kanskje er denne også en "gjentagelsesroman". Kanskje dumt at jeg bestilte den fra bokklubben. Men fordi jeg har kjøpt den får jeg vel gi den en sjanse.....?
Syntes "Den glemte hagen" var en veldig bra bok! Veldig spennende. Men, som sagt, kan nok bli mye av det samme..
Tok feil. Det er "en svunnen tid" jeg har liggende på vent. Bøkenes forside og titler er så like at det er lett å gå litt surr
Ja, den har jeg hørt om. Fikk tilbud om den på bokklubben, men avslo grunnet at historien var veldig like de jeg har lest tidligere...
Fikk litt samme følelsen etter å ha lest Victoria Hislop's The Island og The Return. Likte begge bøkene godt, men det ble på en måte litt forutsigbart.
Jeg avbrøt "hjemkomsten". Vet ikke om jeg tenkte "gjenkjennelse" men den engasjerte meg ikke. Det er en av 2 bøker jeg kan huske å ha avbrutt. Rart i grunnen for mange liker den veldig godt
Jo, kan være enig med deg i det. Men dersom det er en forfatter og sjanger en liker så går det vanligvis greit. Noen forfattere blir du jo litt "glad i" nettopp av den grunn. Så gjenkjennelig er ikke alltid av det vonde, men forutsigbarhet kan en bli fort lei av.
For øvrig kan du poste slike tråder under "Litt om hvert", nå har du havnet der en diskuterer selve nettsiden og oppbygningen.
Godt poeng du har i første avsnitt her. Man må vel si at f.eks Agatha Christie har bygget svært mange bøker opp på temmelig lik måte, uten at den lesende verden har gått lei av henne av den grunn.
Jeg har lest Christie i bøtter og spann. Jeg er mer tilbøyelig til å se på hennes gjentagelser som sjangertegn.
Ja, det er jeg faktisk helt enig. Stiller i en divisjon for seg
Oj, det var dumt. Var nok litt for rask i vendingen her. Må jeg starte diskusjonen på nytt på riktig sted, eller tror du det er greit at den fortsetter her? Samme fadesen kommer ihvertfall ikke til å skje igjen
Hvilke bøker var det du leste?
Drømmehjerte, senor peregrino og salvadorena. Jeg ble litt fornøyd med forfatteren etter disse 3 bøkene og har derfor ikke lest Mofongo.
Jeg har selv lest senor peregrino og synes den var god. Men nå er jeg litt usikker på om jeg skal gidde å lese de andre som hun har skrevet, er ikke så stor fan av forfattere som gjentar seg selv, og alle bøker blir like. Da blir de fort lagt i gidder-ikke-hylla. Så, er de andre verdt å lese? Bør jeg ta meg "bryet"?
Skulle ønske jeg hadde lest senor peregrino som eneste bok, for den var desidert den beste. Men vi leser jo og oppfatter forskjellig
Jeg tolker det som at det kan gå en stund til jeg leser de andre bøkene hennes, kanskje jeg har glemt litt av handlingen i senor peregrino ;) hehe
Sist sett
