Bokelskere.no

Har lest resten av "Cæsars frafall", dvs. aktene 3, 4 og 5. Her er det mye som hender, både på det ytre og indre plan. Mye filosofi, religion, spiritisme, åndemaning osv., osv.
Fikk noen ekle assosiasjoner når det ble snakk om "Det tredje riket", men jeg regner med at det ikke har samme betydning som det hadde fra utpå 1900-tallet.

Hva som kjennetegner Julians (Maximos') Tredje Rike, er vel fremdeles litt uklart (hemmelig, esoterisk ?), men slik jeg har forstått det skal det være en syntese av gresk filosofi og kristendom. Julian har vel allerede fornektet kristendommen og har større sans for de gamle greske gudene og gudinnene.

Julians uttalelse
"Det som er, det er ikke, og det som ikke er, det er" virker ganske ugjennomtrengelig og spissfindig, men det aner meg at det har noe å gjøre med motsetningen mellom den virkelige verden (den vi kan erfare med sansene (sanseverden) og som er relativt begrenset for den enkelte) og den åndelige verden (som er mangefasettert: religion, filosofi, estetikk, etikk etc., og som ikke kan måles i tid og rom).

Dette ble nok litt uklart, så jeg vil gjerne at noen som har mer peiling på dette utdyper det nærmere.

Om Kejser og Galilæer seier Horst Bien i Henrik Ibsens realisme at stykket “gir viktige opplysninger om Ibsens Hegel-inspirerte filosofi”; du veit Hegel var særleg oppteken av utviklinga tese – antitese – syntese, som vi jo kjenner att i dei tre rika, der det tredje riket kan sjåast på som ein syntese av dei to fyrste. Og her får du støtte frå professoralt hald i tanken din om at Julian minner deg om Peer Gynt:

I dette monumentale verket setter Ibsen en fanatisk idealisme av Brands type inn i en helhetsramme sammen med en opportunisme av Peer Gynts type, som bare er ute etter jordisk nytelse. På denne måten forsøker han å forene motsetningen mellom de åndelige og materielle kreftene i menneskehetens historie til en syntese som viser inn i en utopisk framtid. […] [Ibsen] vil ha en syntese av begge livsformer på et høyere utviklingsnivå, der ‘kjødets rike’ og ‘åndens rike’ skal opphøyes i en ny kvalitet, ‘det tredje rike’.

Bien seier vidare at i mystikaren Maximos’ ord om dei tre rika

kommer Ibsens daværende forventning om en hurtig og fundamental fornyelse av samfunnslivet til syne, et håp som fikk næring av krisesituasjonen i begynnelsen av syttiårene, av den fransk-tyske krig og av pariser-kommunen. I forgrunnen for interessen ved ved behanslingen av det historiske temaet ‘keiser og galileer’ sto Ibsens ønske om å komme på sporet av de samfunnsmessige grunnproblemer i tiden.

Eg er enno ikkje ferdig med fyrste delen av dobbeltskodespelet, så no går eg over til å lese.

Eg les saktare enn du. Hitler såg det tysk-romerske keisardømmet som det fyrste riket og Bismarcks Tyskland som det andre. I kor stor grad desse omgrepa vart diskuterte i den tida da Tyskland vart samla (og Ibsen skreiv Kejser og Galilæer), veit eg ikkje, men parallellane mellom vårt stykke og Hitlers tankar har vore flittig kommenterte - som her.

Interessant artikkel.

Stor kunst og vitenskap vil nok ofte bli misbrukt og gi legitimitet til ekstreme tanker og handlinger.
Noen navn i denne forbindelse er:

Friedrich Nietzsche, Charles Darwin, Nicolo Machiavelli, Karl Marx ....

Når det gjelder Knut Hamsun, kan det nesten se ut som om mange av hans synspunkter var sammenfallende med de som kom til uttrykk i den nazistiske ideologi og som lå til grunn for Hitlers "Tredje Rike". Så hvem som (mis)brukte hvem her kan jo diskuteres. Men det får vente til en senere anledning.

Eg er no framme ved den delen av stykket der Maximos snakkar om det tredje riket. Når det gjeld "frihedens ... Nødvendighedens vej", viser kommentarbindet til Paulus Sbvendsens fantastisk spennande bok, i alle fall slik eg ser det, Gullalderdrøm og utviklingstro. Også Arbaces The Last Days of Pompeii, som eg dessverre ikkej har, snakkar om "Necessity" som "the ruler of all we see". Og så er eg sjølv så vidt inne på dette i dei tankane som eg for tida legg ut om King Lear ...

Om dei tre rika seier kommentarbindet m.a. dette:

Forestillingen om de tre riker er ikke bibelsk, men ble utviklet i kristen sammenheng i høymiddelalderen, særlig av Joachim av Fiore. På et tidligere stadium i Ibsens arbeid bestemmes de tre riker som: 1) 'materiens rige' (grunnlagt av slangen i kunnskapens tre), 2) 'åndens rige' (grunnlagt av profeten fra Nasaret) og 3) det rike der ånd er gjennomsyret av materien og materien av ånd [...]. I den endelige versjonen er dette blitt til: 1) et rike grunnlagt på kunnskapens tre (Adams), 2) det riket som er grunnlagt på korsets tre (Kristi), og 3) det som er grunnlagt på begge, og som står for døren. En nyplatonsk uttrykksmåte er i stor utstrekning erstattet av en kristen [her viser utgivaren til Svendsen] og bygger delvis på kristne forestillinger, jf. 1. Kor 15,22 [...]. Også et forventningens tredje rike har kristne røtter ut fra Messias-forestillingen og dkinner frem i bibelsteder som 1. Tess 4,16-17 (jf. også Åp 20-21).

Interessant nok opplyser utgivarane at "korsets træ" er eit vanleg uttrykk i kristen forkynning utan å ha grunnlag i Bibelen.

Eg skal i eit seinare innlegg komme tilbake til dei tre rika, men ein lyt jo lese litt òg, ikkje berre sitje her og skrive ...