Bokelskere.no

Ærbødig og ydmyk etter å ha lest boka, modige mennesker!

Her er min bokomtale:

I boka "Skynd deg å elske" med undertittelen "Om å holde sammen når dagene mørkner", forteller Laila Lanes om sitt samliv med Jan Henry T. Olsen, tidligere fiskeriminister i Norge.

Laila møtte Jan Henry i forbindelse med sitt yrke som journalist, og det var tilfeldigheter som førte til at de ble så pass kjent med hverandre at det oppsto følelser dem i mellom. Siden gikk det fort, og før det var gått et halvt år, var de gift. Laila hadde endelig fått oppfylt en drøm om å oppleve den store kjærligheten igjen, og det på et tidspunkt i livet da hun egentlig hadde slått seg til ro med at hun kom til å leve resten av livet sitt alene.

Etter hvert reagerte Laila på at mannen hun hadde vært så heldig å kapre, den feiende flotte tidligere fiskeriministeren, slet med å huske ting. Gang på gang glapp det for ham, og han brukte mye energi på å holde orden på seg selv. I stedet for å stille spørsmål ved hva som var galt, rasjonaliserte Laila dette bort. Inntil det for alvor begynte å gå opp for henne at noe var alvorlig galt fatt med mannen i hennes liv. Særlig da Jan Henrys arbeidsgiver også begynte å reagere, var det all grunn til å stoppe opp. Han fungerte rett og slett ikke lenger i jobben sin.

Deretter begynte en lang prosess i helsevesenet, som endte med at Jan Henry T. Olsen fikk diagnosen Alzheimer, bare 51 år gammel. Ikke minst tok det tid før Jan Henry tok inn over seg at han faktisk var så syk at han aldri kom til å kunne vende tilbake til yrkeslivet. Fordi han var/er en kjent person, lurte paret lenge på hvorvidt de skulle gå ut i offentligheten med at han led av denne sykdommen. Laila, som hele tiden er bokas forteller og jeg-person, understreker at intet ble gjort uten Jan Henrys samtykke. Og det er nettopp dette som er bokas styrke: at mannen som står i fokus, en person de fleste i Norge har et forhold til (i alle fall i min alder), har ønsket at denne historien skulle fortelles! I motsatt fall kunne det hele blitt for intimt - eller for å bruke et moteord: det ville blitt kleint!

"Jeg forsøker noen ganger å få deg til å le av det, for å få deg bort fra de vonde tankene. Husker du i Risør, da vi satt på et utested og du syntes at alle så på deg? Jeg sa til deg at det er to grunner til at de ser på deg. Den ene er naturligvis at du har et kjent ansikt, noen kobler det med Alzheimer. Det andre er at du er en pen og attraktiv mann. - Du er en av Norges peneste Alzheimerpasienter, kanskje den peneste, sa jeg til deg. Du prøvde å benekte det, men vi flirte godt." (side 173)

Å være yrkesaktiv og gift med en ung Alzheimerpasient mens alle tilbud er lagt opp til at slike pasienter er gamle og at de pårørende er pensjonister, har også sine utfordringer. For hva gjør man når man har en Alzheimerpasient hjemme mens man selv må på jobb? En pasient som nekter å ta i mot de tilbud som gis og som ønsker at det er du og bare du som skal være der hele tiden ... ? Ingen enkel situasjon, akkurat ...

Jeg ble svært rørt av historien Laila forteller! Hun hadde endelig truffet den flotte mannen, og så fikk han Alzheimer nesten før de rakk å begynne et samliv sammen. Men på tross av sykdommen, klarte de like fullt å leve et slags liv. Om ikke slik det ville ha vært om Jan Henry aldri hadde blitt syk, så i alle fall et relativt godt liv. Skjønt etter hvert skulle det bli vanskeligere fordi sinne og temperament ofte følger i kjølevannet av denne svært alvorlige sykdommen ... Den kjærligheten hun føler til mannen hun er gift med er så rørende og varmt beskrevet - uten at hun noen gang tipper over i det klisjefylte eller at vi kommer for tett på. Det er med en dyp respekt hun skriver om sin mann, som skulle møte den ublide skjebnen det er å bli rammet av Alzheimer i såvidt ung alder. Boka er for øvrig tankevekkende i forhold til at vi aldri kan vite hva som møter oss rundt neste sving ... Boka ble nydelig lest av Marit A. Andreassen! Jeg synes boka fortjener terningkast fire.

Eg vart også rørt av historia! Huskar godt fiskeriministeren Jan Henry T. Olsen frå den tida han var aktiv.
Eg las boka i papirformat og i ei setting som ikkje gav rom for å dvele ved det som stod, men opplevde det som tragisk at ein dyktig mann skulle misse seg sjølv såpass tidleg i livet. Trass i ei god historie, så vart språket så enkelt at min terning landa på 3.
Eg kjem likevel til å anbefale boka vidare, den er alt avlevert til nestemann :-)

Denne boka nådde ikke forventningene mine ihvertfall. Synes den handler lite om personen/pasienten Jan Henry, og heller dreier seg om Lailas innsats som kone.

Ser at dette er en gammel tråd, men kan ikke dy meg... Synes dette var en litt "lettvint" bok om et svært alvorlig tema. Det handler lite om ham som fikk diagnosen, men det kan for så vidt være greit å få historien fra pårørendes perspektuv også. En annen bok som belyser temaet bedre fra den Alzheimer-sykes perspektiv er "Alltid Alice". Anbefales!

Enig med deg Gunnar; en fin bok om det å bry seg om hverandre blant annet. Boka er ingen stor "litterær" sak, men likevel er dette en bok en aldri glemmer. Kanskje har det også noe med at personen Jan Henry er en person de fleste av oss "kjenner"? Boka er skrevet på en måte som griper en, - får en til å stoppe opp og tenke; ja, - dette kan faktisk også skje meg, - skje noen jeg kjenner, - og jammen kjenner jeg nok noen også...

Boka anbefales til alle, - ikke minst de som jobber i helsevesen og/eller offentlige kontorer! Les og lær!

Jeg er så enig med deg, Hilde! Boka var fort lest ut på en kort dag. Men den gjør inntrykk.

Man må være laget av gråstein om man ikke blir grepet av denne ærlige, modige og rørende boka, om hvordan det føles å stå der, ansikt til ansikt med den lumske sykdommen Alzheimer.
Jan Henry T. Olsen fikk diagnosen bare 51 år gammel, da han og Laila bare hadde vært gift i kort tid. Jan Henry og Laila har gitt denne sykdommen et ansikt. Hvordan leve med diagnosen, både for pasient og pårørende, hvordan få mest mulig ut av de dagene og den fremtiden man har igjen. Hvordan få dagene til å bli så gode som mulig for alle parter, og ikke minst, som tittelen sier: bruke dagene til å elske hverandre.