Bokelskere.no

Når jeg kommer over bøker jeg aldri har hørt om, blir jeg alltid nysgjerrig på om andre bokelskere har dem.
Nå står denne lille boken av Tove Jansson i fem bokhyller! Ingen har sagt noe om den, men terningkast har den fått. Spennende.

Jeg leste den på svensk for mange år siden, og likte den kjempegodt! Det var vel første rene voksenboken av Tove Jansson jeg leste, før dette hadde jeg bare lest Mummitrollene (som jeg for øvrig oppfatter som både barne- og voksenbøker).

En finurlig liten bok. Vi møter Mari og Jonna, to godt voksne (som det heter) kvinner som lever nært sammen. Antakelig er de kjærester, skjønt det blir aldri sagt direkte, men de oppfører seg som et gammelt ektepar. Når vi oppfatter at det er en ubalanse i forholdet mellom dem, at Jonna er den sterke, ser vi straks at Mari har sine metoder - om enn ikke så tydelige som Jonnas. Tittelen Rent spill henspiller muligens på dette spillet, den maktkampen, som foregår mellom disse to kvinnene. En hverdagslig (og godmodig?) kamp. ”Rent” – fordi det er slik livet er.

Boken tegner gode person- og miljøskildringer, rommer humor og livsvisdom. Den handler om to som er uløselig knyttet til hverandre, om sjalusi og kjærlighet, rivalisering og tillit, om å ta hverandre for gitt og det å være avhengige av hverandre. Dette kunne like gjerne ha handlet om en kvinne og en mann.

Jeg fant boken tilfeldig på et bruktutsalg – og vil absolutt anbefale den. Gi den din tid og tålmodighet, og du får glede og livsvisdom igjen. Likevel må jeg si at når jeg tenker på Tove Janssons Sommerboken til sammenlikning, er sistnevnte uendelig mye bedre. Forfatteren spinner over samme tema, men har i Sommerboken nådd et høyere nivå.

Vet sannelig ikke hva jeg skal si om boka. Trodde først den handlet om en venninne eller lesbisk kjæreste som dominerte den andre, men plutselig ble jeg usikker på om det var poenget. Likte jeg boka? Vet ikke. Den var rar. Men det trenger ikek være noe negativt. Har forresten bare lånt den.

Tja den er vel nokså selvbiografisk så vidt jeg har forstått, om forholdet mellom forfatteren og hennes livsledsager. Men hun ville jo aldri snakke om sin legning, syntes ikke folk hadde noe med slikt.