Bokelskere.no

Eg har faktisk fått ei lita interesse for å lesa dikt, noko eg aldri kunne tru for nokre få år sia. Men korleis skal ein egentleg lesa diktsamlingardiktbøkar?

Eg las Mangler sin Isola som eg ville ha lese ein kven som helst anna bok, men når eg kom til Hauge sin Dikt i samling fann eg det vanskelegare å berre setje meg ned å lesa alt på rams. Så eg spør dykk, korleis les dykk det? Skal ein settje seg ned i ein stemning før ein startar? Skal eg lese 4-5 dikt kvar dag? Eller som eg har gjort fram til no; bla tilfelleleg og lese det eg finn då?

Dikt skal lesast SEINT; du skumles ikkje eit dikt!

Eg liker å lesa dikt når eg er heilt åleine i huset, utan musikk/radio. Eg les "høgt inni meg", med det meiner eg at eg uttaler orda for meg sjøl, smakar på dei, freister å finna rytmen. Ofta må eg lesa diktet fleire gonger før eg får tak på det.

Må innrømma at eg har ein forkjærligheit for forfatterar eg har høyrt "live" eller på radio/cd. Når eg så les deira dikt sjøl så er det deira eigen stemme eg høyrer, - ikkje min. Det gjev ei heilt anna oppleving av diktet. Den største opplevinga mi var å høyre Olav H. Hauge i eit radio-opptak lese diktet "Det er den draumen".

Eg les aldri dikt "på rams", eit eller to dikt av gangen er nok. Her gjeld det ikkje å komma til slutten, men å leva underveis. Eg les heller aldri dikt kvar dag, det må ei spesiell stemning til for at eg skal kosa meg med diktlesning.

Enig med deg i at dikt best leses sent, men for å finne fram til nye stemmer jeg tror jeg kan like, skumleser jeg gjerne i bokhandelen.

I dag kom jeg tilfeldigvis over et bord med diktsamlinger til under femtilappen i bokhandelen på Ullevål. De var lagt ut rett før jeg kom og jeg kunne ikke gå forbi selv om jeg hadde liten tid. Siden de fleste var av forfattere jeg ikke kjente, bladde og smakte og skummet jeg gjennom. Seks bøker i posen til under prisen av en! Jippi! Når jeg en gang skal ta dem ut av hylla og lese dem, da går det saktere.

Åh, eg saknar å gå forbi den bokhandelen på veg heim frå Blindern. Det er ein av dei få delikatessebokhandlarane som ikkje er overkommersialisert, som framleis er igjen. Eg trur eg må ta meg ein tur dit igjen, snart.

Den er helt ny for meg, men siden jeg kommer til å frekventere NIMI nærmest daglig en stund framover, og bokhandelen ligger rett ved siden av, er jeg redd det kommer til å bli dyre fysioterapitimer..

Åh, på Ullevål stadion? Då er det ikkje den fine bokhandelen eg tenker på. "Min" er på John Colletts plass, og er absolutt verdt eit besøk. Dei har bokhyller til taket med bøker i! Og viss du leiter etter noko dei ikkje har, bestiller dei det for deg, også ringer dei når dei får det inn.

Det høres ut som en bokhandel jeg vil like. Takk for tips!

Min diktlesning er langt fra imponerende eller kunnskapsrik og stort sett impulsiv, og jeg har brukt alle lesemåtene du nevner. Det viktigste for at jeg i det hele skal ta fram en diktsamling, er at den står synlig og lett tilgjengelig.

Men de sterkeste opplevelsene med lesing av dikt har jeg hatt når jeg har tatt med meg en bok jeg er nysjerrig på på en reise. "Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk" av T. Schjerven leste jeg mens jeg nøt en kopp te, i tynt nesten gjennomsiktig porselen, sittende på en blomsterkledd terrasse på et ærværdig gammelt hotell på Madeira med utsikt over havet. En nesten tilsvarende stemning kan jeg oppnå med en kopp te på Palmen resturant, godt gjemt bak resepsjonen på Grand, eller på takterassen samme sted.

Sist gang jeg kjøpte dikt dro jeg til Tanum på Karl Johan, fant meg en stol og satte meg ned i lyrikkhjørnet. Jeg slurpet i meg smakebiter fra all verdens diktere og leste og skumleste helt random. Plutselig var det noe som hektet seg fast og jeg ble sittende å lese "Flokken og skuggen" av Eldrid Lunden der og da. Boken ble med hjem, men den sterkeste opplevelsen var første gangen, der og da, på en plaststol i et hjørne av bokhandelen.

Ved havet liker jeg også å lese lyrikk. Det kan gjerne være tidlig vår eller sen, sen sommer og jeg har med meg en pute å sitte på og et pledd å tulle meg inn i ut til stedet "mitt" på svabergene. "Bølgene" av Virginia Woolf er ikke direkte dikt, men likevel en svært poetisk bok. Hun sa selv at hun hadde skrevet den til en rytme. Den leseopplevelsen har jeg nå med meg som en del av det jeg tenker på med "stedet mitt" ved Kosterhavet.

Takk for spørsmålet! Du fikk meg til å tenke gjennom hvordan jeg leser dikt. Jeg merker at jeg har blitt inspirert til å gi meg selv flere gode leseopplevelser.

Jeg svarer ja på alle spørsmålene dine :)

Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal lese dikt. Så når jeg leser dikt blir det noen ganger:
- fra perm til perm
- 1-5 dikt om gangen
- leser tilfeldig, hopper litt frem og tilbake i boken
- leser når jeg er i god stemning
- leser når jeg trenger å bli oppmuntret

Konklusjonen er at dikt leser jeg på alle mulige måter, til alle døgnets tider og i alle mulige sinnsstemninger :)

Dette er eit spørsmål det har vore ganske mange ulike svar på, opp gjennom historia, og det kjem vel an på kven du spør og kva dikt du snakkar om.

Eg les ganske mykje dikt. Eg bruker ofte fleire måndar på ei diktsamling. Eg les dei eit og eit, sakte. Og eg trur det er noko av meininga med diktet. Eg er veldig glad i den russiske filosofen Victor B. Slovskij, som meiner diktet sitt språk skil seg frå kvardagen sitt språk gjennom at vi får oppdage verda på ein ny måte. Kvardagsspråket er automatisert, slik at vi ikkje lenger legg merke til språket, vi veit bare kva dei ulike orda betyr også er vi veldig raske med å koble ord til meining. Diktet sitt språk er ofte annleis enn kvardagasspråket, og dette kalla Slovskij for "underleggjering". Det underleggjorte språket, gjer at språket må sansast og lesast om og om igjen. Eg sanser språket i diktet gjennom å lese diktet sakte. Nokre dikt smaker, andre lukter. Og det er det som er så fint med dikt. Ein kan få sjå ting på ein ny måte.

Men om ein skal lese ei diktsamling i strekk eller om ein skal lese 4-5 dikt til dagen, det kan eg ikkje svare på. Nokre dikt er episke dikt, og dei skal lesast i strekk. Andre dikt skal lesast sakte. Andre diktsamlinger igjen liker eg å bla gjennom, skumme litt og stoppe opp der eg kjem over noko som ser spennande ut. Det er inga fasit på korleis diktet skal lesast.

Dikt skal leses høyt foran peisen, med en interessert tilhører (eller flere), en trofast hund (eller katt) sovende på teppet, en liten cognac (eller brandy) i det løkformede glasset på bordet, og ingenting i nærheten som forstyrrer idyllen. Man føler seg som Pegasus høyt hevet over verdens brus. En stund er verden bare din; en kilde til ditt diktersinn.

Leser meget sjelden dikt, menda blir det etter innfallsmetoden: blar fram og tilbake og leser det som fenger der og da.

Nå er nok ikke jeg den aller største diktleseren, så om mitt svar har noe for seg vet jeg ikke. Det fungerer i hvertfall for meg de få gangene jeg leser litt dikt. Jeg kan gjerne lese en diktsamling på en gang, men det jeg synes er viktig er å ta for seg litt av vært dikt. Ikke bare ta alle på rams uten pause og ettertanke. Man kan liksom ikke lese dikt som en roman. Fordi vært dikt er jo gjerne som en helt egen liten roman i seg selv. Ok, dette ble litt kronglete forklart følte jeg. Men i hvertfall, les et dikt av gangen...før du leser diktet i sitt fulle..skann litt over det, hva handler det om/hvilken følelser uttrykker det. Få et inntrykk. Les diktet, les det kanskje igjen og igjen. Tenk over det. Hva fortalte diktet. Hva følte du. Bli så helt ferdig med det diktet før du tar for deg det neste. Det tar kanskje litt tid, men jeg synes dette er best.