Da jeg var på hytta i påskeferien hadde jeg feilberegnet hvor mye lesestoff jeg putta i bagasjen. Plutselig hadde jeg gjort semesteroppgaven min ferdig, Vinduet var lest fra perm til perm og alle bøkene også - og det var én dag igjen! Uæh, hva skulle jeg lese da? Jo, jeg begynte å lete i hyllene på hytta og jeg fant denne gamle Lanterne-boken. Hvilket passet godt til at jeg akkurat hadde lest om avdøde Gyldendal-redaktør Sigmund Hoftun, GAM og Lanterne-serien i Vinduet, hvor Sigurd Hoel altså ble nevnt, om så bare i en bisetning. Anyways, jeg leste En dag i oktober med fornøyelse; den var underholdende og jeg måtte humre inni meg av Fru Gabrielsen, spesielt i et av de siste kapitlene som jeg ikke skal si så mye mer om, for det ville vært å røpe slutten, og jeg røper aldri slutten av en bok jeg liker.
Viser 18 svar.
Jeg støtter all den rosende omtalen av En dag i oktober.
Stilsikkert og elegant – en fornøyelse å lese!
Personene trer inn i boken på rekke og rad, tydelige og troverdige. Bokens sentrale person, som alt kretser om, er den sårbare og tiltrekkende Tordis Ravn. Hun har et slags sammenbrudd, som igjen utløser eksistensielle kriser hos mange av gårdens (mannlige) beboere. Dette er gripende godt, skildret med innlevelse og eleganse. Imponerende hvordan Tordis Ravn etter hvert trer frem for oss, gjennom de andre personene i boken.
Det er interessant å se hvor mye kjønnsrollene, særlig synet på kvinnen, har endret seg i løpet av de to generasjonene siden boken kom ut. Kvinnen er, i mennenes øyne, svak, følelsesmessig labil, uselvstendig og mindre intelligent, mindre skikket til logisk tenkning, enn mannen. Det er nesten så en lurer på om dette er Hoels kvinnesyn eller om han harselerer (jf. Syndere i sommersol der kvinnene blir fremstilt mer jevnbyrdige med mennene, hvis ikke jeg husker feil..).
En nyttig påminning, uansett.
Og en absolutt anbefalelsesverdig bok!
Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.
Gleder meg til å lese denne masteroppgaven - tusen takk - og gjenlesing av En dag i oktober.
Og mens vi snakker om kvinnesyn og kjønnsroller, dukket en annen god bok opp i minnet, I sommer av Gunnar Larsen.
En framifrå omtale av en av mine favoritter.
Bedre kan ikke formiddagen bli. :)
Takk, Lillevi!
Jeg har denne ulest i hylla og vil ta den frem og lese den med et helt annet sinn etter din gode omtale.
Tusen takk, gretemor og Ava!
Ja, denne tror jeg du vil like, gretemor (håper du ikke blir skuffet :-)). Artig om du lar oss få vite hva du synes.
Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.
Gratulerer med «innflyttingen», gretemor! Et morsomt bilde og utrolig morsomt at du husket å svare meg etter tolv år! Godt å høre at du er så fornøyd. Kanskje finner jeg frem Sigurd Hoel igjen, en ny bok eller en gjenlesing. Fint å bli minnet på de gamle, gode.
Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.
Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.
Når den tid kommer gjør jeg gjerne det.
Jeg hadde sansen for denne, man merker at den er skrevet i en annen tid, men den har holdt seg godt. Jeg liker den originale komposisjonen, alt skjer i løpet av et døgn, man blir kjent med mange forskjellige mennesker i samme leiegård, og at fru Ravns sammenbrudd ser ut til å vekke de andre leieboernes vonde og vanskelig tanker til live. Det skjer egentlig ikke så mye i det ytre i boken, men likevel er den spennende fra første til siste side.
Jeg lo litt av Fru Gabrielsen, og hadde veldig blandede følelser for Doktor Ravn. Dette er min første bok av Hoel, men jeg fikk inntrykk av at han er flik til å få frem ulike typer og har en god penn, jeg kommer sikkert til å lese mer av ham. Boken er vel ikke så nyskapende for oss som den var en gang var, men de mange av viktige temaene er nok fortsatt de samme for oss, dermed kan boken fint leve videre.
Vi hadde En dag i oktober som litteraturpensum i Norsk 2 på Hive. Den ble fort en favoritt hos meg også, og jeg skrev eksamensoppgaven min om den :-) Har ikke lest noe annet av Hoel enda, men det har jeg tenkt å forandre på!
Jeg kom også over boka ved en tilfeldighet og er glad for det. Igjen beviser Hoel at han var litt forut for sin tid. Mine kommentarer til boka ligger her:
http://kristiansymseboker.blogspot.com/search/label/Sigurd%20Hoel
Sigurd Hoels arbeid fortjener fortsatt å bli lest. Sjøl snubla jeg tilfeldigvis over en utgave av "Jeg er blitt glad i en annen" fra 1951 - og har lest den flere ganger.
Enig! selv leser jeg sigurd Hoel ofte om igjen. Absolutt en av mine favoritter. "jeg har blitt glad i en annen" er vel egentlig en fri fortsettelse av "Syndere i sommersol"?
Oj, det visste jeg ikke noe om! Får skaffe et eksemplar av "Syndere i sommersol" og lese før jeg tar for meg "Jeg er blitt glad i en annen" neste gang. Takk for tipset :-)
Jeg syns du var heldig da du fant denne! Det kunne stått mye annet i hylla som ikke hadde vært halvparten så bra... Denne boka viser enda en gang Hoels lynskarpe observasjonsevne og hans gode penn. Dette er jo en av de tidlige bøkene hans, men han viser klasse. Formen er spesiell, men spennende. Noe virker kanskje litt gammeldags, men de viktige temaene har ikke forandret seg så mye fra 30-tallet og fram til i dag?
Sist sett
