Sitat fra " Alkymisten " (Prolog ):
" ALKYMISTEN PLUKKET opp en bok som en i karavanen hadde med seg. Omslaget manglet, men han fant snart fram til navnet på forfatteren: Oscar Wilde. Han bladde litt fram og tilbake før han stanset ved en fortelling om Narkissos.
Alkymisten kjente sagnet om Narkissos, den vakre ynglingen som hver dag gikk ned til en innsjø for å se sin egen skønnhet i vannspeilet. Så betatt var han av seg selv at han en dag falt ut i vannet og druknet. Der han hadde stått , vokste det opp en blomst somm fikk navnet narsiss.
Men det var ikke slik Oscar Wilde lot historien ende.
Han skrev at da Narkissos var død, kom oreadene- skogens nymfer - ned til innsjøen og så at den ikke lenger var en ferskvannssjø, men en pøl av salte tårer.
- Hvorfor gråter spurte Oreadene.
- jeg gråter over Narkissos, svarte innsjøen.
- Å, vi skjønnner godt hvorfor du gråter over Narkissos, sa de. Du var tross alt den eneste som fikk se hans skjønnhet på nært hold. Vi måtte løpe etter ham gjennom skogen.
- Men var Narkissos vakker? spurte innsjøen.
- Hvem skulle vel vite det bedre enn du? svarte oreadene forbauset. - Når alt kommer til alt var det jo ved diine bredder han knelte hver dag.
Sjøen var taus en lang stund. Til slutt sa den:
- Jeg gråter over Narkissos fordi jeg, hver gang han knelte ved mine bredder, kunne se speilbildet av min egen skjønnhet i dypet av hans øyne.
" For en vakker historie" sa Alkymisten til seg selv.""
Sist sett
