En har ofte forskjellige innfallsvinkler til en bok. Min het sterk nysgjerrighet. For hvorfor skulle min yngste datter spør meg- som har over 4000 bøker i mitt bibliotek- om jeg hadde lest denne? Og: Hun var nettopp vendt hjem fra et års reise i Australia som Backpacker. Så jeg bestilte den. Og ble enda mer nysgjerrig fordi jeg fikk et eksemplar utgitt av Bazaar forlag fordi boken hadde et 20 års jubiléum. Og i sitt forord -til denne "spesial"-utgivelsen sier han at han satt på Copa Cabana med blanke sider for å begynne på sin -alltid vanskelig- bok nr. 2. Han sitter der og ser at en fisker drar opp sine ankrer og det slår ned i ham : Santiago! Vi som har lest Hemingway's "Den gamle mannen og havet" (noe også Coelcho har gjort) vet at den gamle fiskeren het Santiago. Og dermed har han en begynnelse: Han skriver: Gutten het Santiago. Og dermed var han i gang. Nå vet jeg ikke om han allerede her er bevisst mystikken i et navn.Etter å ha lest boken, vil jeg tro det.Hvor mange byer som heter Santiago vet jeg ikke. Mest kjent er kanskje hovedstaden i Chile. Men i spansktalende navn (særlig) er det et mye brukt Mannsnavn. Det kommer av Jakob hvor der er to som er kjent i bibelen; den første er i det gamle testament, og den andre er St. Jakob -Jesu´s bror som jeg tror at pilgrimmer (folk som reiser med et MÅL for øyet bruker denne helgenen som sin "logo". (?) Og så er det dette med Maktub som han legger stor vekt på. Hvorfor? Han sier selv det kan oversettes med "Det står skrevet", men du må være født araber for å forstå det. Vel, jeg spurte en som var født araber, og ganske riktig; det var ikke bare det som allerede er skrevet (som historie), men det som alltid var ment skulle skje oss! (Ikke vet jeg, jeg er ikke araber, men bare en som åpner en ny bok (for meg) for å lese. Og hva leser jeg ? Jo, en legende, men av forfatteren så snedig laget, at mye av den nærmest blir realisme. Magisk realisme kan vi kanskje si. En forfatter-teknikk som blander realitet med fantasi. Her blir det så godt gjort at både det faktiske og det ekstraordinære blir til noe som kan lyde realistisk. Satt sterkt på spissen, av meg. Ofte finner man en til dels sterk, sosial kritikk som følger historien. Og det finnner jeg at Coelcho mesterlig gjør i denne boken, som en bok i boken. Santiago en helt ordninær og jordnær gjeter. Han legger ut på en -i utgangspunktet's realisme - nærmest håpløs reise for å nå et mål han ikke en gang aner hvor geografisk langt borte er. Men underveis skal han også , får han vite, gjennomføre sin egen historie. (Eller legende om man vil. For han vil -som så mange andre av oss- finne en skatt. Med andre ord :bli rik ! Menneskets drøm gjennom alle tider? (Kanskje derfor vi spiller lotto hver uke?). Uansett: Santiago møter mange som vil overbevise ham om at hans drømmer, hans reise , ikke lar seg realisere. Vi kan begynne med hans far og Krystall-kjøpmannen kannskje først og fremst.Merk at disse er ELDRE mennesker som av en eller annen årsak har latt frykten få overtaket over sine egne drømmer. I så måte er Coelco kritisk ikke bare til dem som har feilet i sine egne liv , men enda mer til dem som prøver å prakke sin egen bitterhet på dem som aktivt vil strebe etter å følge sine drømmer om å nå et mål. Kanskje det mest tydelige eksemplet på magisk realisme i den avsluttende delen av del II, hvor Santiago er i stand til å snakke med ørkenen, vinden, og solen; han overtaler alle disse elementene til å hjelpe ham til å bevise alle stammehøvdingene at han er en alkymist. I slutningen kan man si at den magiske realismen blir fullendt når en ransmann forteller Santiago at faktisk finnes hans skatt i utgangspunktet for hans reise: gjeterhytten i Spania. Men Santiago blir belønnet av universet for sin stahet og etusiasme. Universet var på hans side fordi hans egen evne til å lære tålmodighet, tro på seg selv, stå på og fullføre sin reise og hvordan han mestrer hindringene som oppstår underveis. Boken er godt skrevet. Nydelig blir den fordi kjærligheten spiller en så stor rolle (som den gjør i alle gode bøker?) Her heter kjærligheten Fàtima. (Tilfeldig navn? Neppe. Muhammed's eldste datter het Fàtima). Også andre ting er lagt inn i boken , gjort i en elller annen hensikt, tror jeg!) Uten at det spiller noen rolle for å lese boken som alle legender, eventyr o.l. er hyggelig lesing og absolutt underholdende. Men denne gamle kongen. Kongen av Salem. Nemlig: Salem som er troende jøders navn på Jerusalem, eller rettere: Shalem som betyr fred på hebraisk. Osv Osv. Til og med vinden han kaller levanten er kjent i Asia og Nordafrika med betydningen "Soloppgangens land" (Egypt er et av disse landene etter tradisjonen), der pyramidene er..... Og disse stenene Urim og Thumim er etter tradisjonen stener, eller edle gjenstander som ypperstepresten i det gamle Israel som redakaper for Guds VILJE. Uansett: En bok jeg ikke vil glemme. Av flere grunner. Og ingen av dem er religiøse! Jeg nevnte at den person som gjorde meg oppmerksom på boken-min yngste datter- nettopp kommet hjem fra en strabasiøs reise rundt hele den østre Australske kyst. Hun overnattet på såkalte vandrerhjem. Jeg merker meg at navnet på slike vandrerhjem ofte er Maktub. Og : Når du ønsker deg noe, vil universet alltid stille seg på din side. (Først her i boken sagt av den gamle kongen av Salem.) Denne boken flyter over av det vi kan bruke som gode sitater. Ærlig talt: De som ser på mine favoritt-bøker eller "følger meg" har kanskje merket seg at jeg la til "Alkymisten" og " Den gamle mannen og havet" samme dag. For det som er tilfellet: Hadde jeg ikke merket meg at Coelcho selv fant dette navnet ved å tenke på Hemingway, ville jeg kanskje aldri fått lest denne boken. Mitt favoritt-sitat kan likegodt avslutte mitt innlegg: " DET SOM HENDER ÉN GANG, VIL ALDRI MER HENDE. MEN DET SOM HENDER TO GANGER, VIL ALLTID HENDE EN TREDJE. For meg var dette en perle av en bok, fordi den var så anderledes enn andre jeg har lest (og jeg har lest mange!= jeg er gammel),og den var godt skrevet og så mye eventyr for voksne får man sjelden. Her er ikke spart på noe: Kjærlighet (heldigvis), Kriger (dessverre), spenning, farlige reiser og alt ender godt som det skal.(?).Og den er tidløs. Intet nevnes slik vi har en knagg å henge hendelsesforløpet på i tids-historien. Intet årstall. Ingen verdenskrig. e.l. Godt !!
Jeg vet det. Jeg VET det ! Jeg kan ikke komme utenom prologen (For den gir oss en knagg i så måte: Hendelsene ligger oss nærmere i tid enn en muligens ville tro, om det ikke var for prologen. For den viser oss at det som skjer her, er tidsmessig likevel: Oscar Wilde!Altså etter denne forfatteren skrev............:
For alkymisten plukker opp en bok og finner fort fram til dette forfatternavnet. OScar Wilde forvandlet et vakkert sagn (om Narkissos) til et ennu vakrere. Med andre ord han " alkymerte" slik han gjør et vakkert metall om til et enda vakrere:(gull). .........sjøen sier: " jeg gråter over Narkissos , men jeg visste ikke at han var vakker. Jeg gråter over Narkissos fordi jeg, hver gang han knelte ved mine bredder, kunne se speilbildet av min egen skjønnhet i dypet av hans øyne."
" For en vakker historie" sa alkymisten til seg selv."" Og det er jeg enig i.
Sist sett
