Tintin on drugs!? Ja og nei - dette er første del av en planlagt trilogi sterkt inspirert av Hergé og William S. Burroughs.
Vi følger en ung manns opplevelser som mislykket kunstner i noe som minner om «virkeligheten» og den samme personen i en absurd parallellverden der ting snus på hodet og vel så det. Forvirrende, symbolsk og drømmeaktig - samtidig også i en transparent og tydelig tegnestil som minner litt om Hergés, særlig i drømmesekvensene der Burns skyggelegger mindre. Format, innpakning og symbolbruk er også lenket til Tintin-seriene.
Den mørke, urolige og ladete stemningen som du finner i en typisk David Lynch-film er der hele tiden. Vanskelig å beskrive egentlig, men en fantastisk opplevelse og med en slutt som får meg til å ville ha mer NÅ. Frustrerende med tanke på at det blir en stund til neste bok.
*Har glemt den norske tittelen.
Sist sett
