Bokelskere.no

Av måneskinn gror det ingenting er ein av dei finaste titlane eg veit.

Det er en av mine favoritter også, jeg har kjent til tittelen og likt den siden jeg var barn, lenge før jeg visste hva boken handlet om.

Ja, eg må innrømme at eg blei litt skuffa over boka, fordi tittelen var så mykje finare.

Enig, hadde forventet at boken skulle være mye mer poetisk og vakker enn det den var, for det er dette tittelen kommuniserer, synes i alle fall jeg. Men når jeg bare kom over det så syntes jeg boken var bra på en veldig rå og realistisk måte. Og man får jo forklart tittelen, så det gir jo mening, tross alt.

Tittelen er jo veldig vakkert og poetisk formulert, men den formidler jo nettopp at dette er en svært realistisk og lite romantisk roman:)

Det tok en liten stund før jeg forsto hva du mente, men jeg ser jo at du har helt rett. Jeg har ikke tenkt så langt engang, var derfor jeg forventet at boken skulle være annerledes. Kanskje jeg må lese den på nytt nå, men denne kommentaren din i tankene:)

Det er sant. Eg las kanskje boka midt i ein raptus med tragiske kvinneskjebner, og var litt i ferd med å bli lei alle graviditetane og abortane. Det har prega mi oppleving av boka. Men eg trur kanskje eg skal lese ho ein gong til.

Det synes jeg du skal gjøre, for det kan ha påvirket. Men samtidig så leste jeg også boken etter en annen bok med mye tragedier, men der var det ikke så mange kvinneskjebner, så det er kanskje forskjellen. Den er jo ikke så lang, så den er en sånn bok det er helt greit å lese om igjen.