Dette er altså mitt andre møte med Tor Ærlig som (tegneserie)romanforfatter - hans første forsøk på en lengre historie. Historien hopper litt fram og tilbake mellom ulike stadier i sein ungdom og bærer preg av denne aldersperiodens hang til bittersøt melankoli. I Ærligs hånd blir det dog aldri sentimentalt.
Ærligs tegninger er som vanlig naive og litt grove, men fulle av utrykk og liv - jeg setter virkelig pris på stilen hans. Men viktigere er det at han kan fortelle en historie, som kanskje i seg selv ikke følger Hollywoodreglene, men som virkelig går inn på meg. Plukk den opp i en butikk eller et bibliotek nær deg, og overse den litt dølle omslagslayouten.