InkaLill skal ha for å gå andre veier enn opp den trauste stripegata. Bare det å få til en episk tegneserie over mange hundre sider er ikke gjort i en håndvending - jeg har stor respekt for alt arbeidet som er nedfelt i dette som i omfang er et meget stort verk.
Samtidig stiller jeg meg langt fra ukritisk. Historien oppleves som repeterende og noen ganger direkte uinteressant. I tillegg føles humoren litt for enkel og ofte påtvunget (ok, det er en barneserie). Det finnes partier som holder, men de er unntak. Jeg blir heller aldri skikkelig glad i noen seriens personer, i alle fall ikke i den Smørbukkaktige og lett moralske bedreviteren Hassel Hvitveis. Det blir fatalt for min del siden han opptrer i bortimot alle scenene.
Tegningene varierer veldig i kvalitet, selv om de blir merkbart bedre utover. Uten at jeg skal utrope meg som ekspert på feltet, så synes jeg det mangler liv i ansiktene på aktørene som også ofte er framstilt på en litt flat måte. Samtidig er det en del scener som utmerker seg positivt, og jeg liker for eksempel måten InkaLill tegner byscener på.
Jeg skulle så gjerne vært mer positivt innstilt, særlig siden episke serier er så sjeldent å se her til lands.
Sist sett
