Bokelskere.no

Ja, eg kan sikkert gå god for at du fortener å stappe leiligheita di full av skor og bøker, om det trengs.

Det er bra, da bare henviser jeg til deg.

Eg kom visst i skade for å sprekke, sånn kjøpestoppmessig i dag. Eg stod i alt for lang reseptkø på apoteket, også var det ein Ark i nabobutikken, som hadde engelske pocket til 69...

Men det beste er at eg har bestilt lesebrett i dag! Så nå innbiller mannen seg at eg skal slutte å stappe huset fullt av bøker.

Au da! Om det er noen trøst så befinner jeg meg selv i en slags gråsone for å ha brutt kjøpestoppet, siden en bok jeg bestilte for en stund siden dumpet ned i postkassen i dag. Jeg betalte den da jeg bestilte den og den ble bestilt før jeg ila meg selv kjøpestopp, men likevel...

Når det gjelder lesebrett så har jeg bestemt meg for å være litt konservativ for nå. Jeg ser absolutt fordelene med det, men så bor det jo en liten nostalgiker i meg da. Og så er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart å la være å kjøpe papirbøker selv om jeg hadde hatt lesebrett, og tolker jeg ditt siste avsnitt rett så er det ikke sikkert du heller gjør det...

Nei, eg kjem ikkje til å slutte å kjøpe bøker i det heile tatt. Men eg har ein drøy busstur til og frå jobb kvar dag, så eg gleder meg til å ha lesestoff i eit litt meir praktisk format i veska mi. Eg har spart pengar til det, og skulle eigentleg kjøpe det i februar. Men så ville eg ha 6-tommers, som har vore utseld ganske lenge. Så nå kjøpte eg det som var 5-tommers i staden, og det var jo litt billegare, enn det som først var planlagt..

Jeg er ganske nærsynt, så er litt usikker på hvilken type som passer meg best, både når det gjelder størrelse og skjerm med lys/ikke skjerm med lys, så jeg har tenkt å vente til noen i nærmeste krets kjøper et lesebrett og så låne det. Burde ikke ta så lang tid egentlig, har nok av mennesker rundt meg som elsker alt av duppeditter. For meg er en bok like praktisk å ha med i vesken, så sant den er av normal størrelse, men så har jeg jo denne ettbinds-utgaven av "Krig og fred" da... Også tenke jeg på reiser, for det meste er det ikke noe problem siden jeg stort sett reiser til byer, og der får man jo kjøpt billige bøker, men likevel...

Etter ganske mykje research og litt prøvelesing, har eg landa på sony sin. Mest fordi han ikkje har baklys, og dermed er meir behageleg for auga, men også fordi han støtter ulike typer format og fordi skriftstorleiken er regulerbar.

Det at man kan regulere skriftstørrelse låter jo veldig bra, ikke minst for meg, siden jeg som sagt er nærsynt. Da burde det jo være mulig å finne en størrelse som gjør det behagelig å lese. Det er noe jeg skal huske om jeg en gang i fremtiden bestemmer meg for å kjøpe lesebrett.

Det kom i posten allereide i dag. Nå sitter eg å stirrer på det, i håp om at det skal lade seg opp fortare, viss det kjenner på at det blir beglodd. Det kan hende eg skal gjere noko anna, eit par timar.

Det kan hende det funker, om du bare stirrer hardt nok. Sånn bruker jeg å gjøre når jeg har ny mobil, nemlig, og noen ganger går det fortere enn andre. Eller så kan du jo finne på noen annet en stund, selvfølgelig.

Ja, eg pleier også gjere det når eg har ny mobil. Eller når eg skal koke tevatn. Det varierer veldig om det fungerer eller ikkje. Vatnkokaren har eg eit inntrykk av at blir treigare, bare på trass.

Vannkokere blir tregere og tregere, det er en naturlov.

Mens spaghettien koker over i det øyeblikket du snur ryggen til gryten. Det er makt i de bortsnudde hoder...

For ikke å snakke om eggene, de blir liksom hardkokte og vel så det på et sekund eller to. I alle fall om du gjør noe annet mens du venter på at det skal koke. Venter du derimot...

Spiser ikke kokte egg, så dét vet jeg ingenting om. Kan til nød strekke meg til å spise dem rå... (Altså som eggedosis. Men det er det jo ingen som lager lenger - ikke jeg heller. Det er jo ikke så godt, selv om det i hundre år gamle barnebøker nærmest var toppen av lykke å få lov å slå eggedosis.) (Merk hvor snedig jeg penset meg selv tilbake fra sidesporet inn i bøkenes verden. Stolt av meg selv, nå! Ros mottas med takk og ukledelig blussende kinn.)

Jeg liker kokte egg, så jeg vet alt om dette. De blir ødelagt på noen sekunder om du ikke venter på dem og om du venter så tar det mins en time før de er bløtkokt. Det er også en naturlov.

Jeg er bare delvis imponert over deg, forresten, jeg har en følelse av at de bøkene med eggedosis ikke stør på listen over 1001 bøker du må lese før du dør. Og bare sånn for ordens skyld så liker jeg ikke eggedosis.

Nå ble jeg litt såra og vonbroten - jeg som syntes jeg var så flink! Men bare så du vet det, har jeg 1) tenkt å lese mange flere enn 1001 bøker før jeg dør, og 2) jeg kan sette opp min egen 1001-liste, jeg, og der plasserer jeg akkurat de 1001 bøkene jeg selv vil, så! Og tenk for atte der står de bøkene med eggedosisen, tenk, alle sammen! Hnmph!

Og hvilke bøker står så ellers på den listen? Eller er det kanskje en samling bare av eggedosisbøker? (En sånn liste kunne vært morsomt å lage er inne forresten, bøker hvor du kan lese om eggedosis...) Og ellers har jeg også tenkt å lese fler enn 1001 bøker før jeg dør, men jeg er litt usikker på de med eggedosisen, så jeg kanskje holder meg til den listen vi opprinnelig diskuterte i denne tråden og ikke den listen du har laget.

Tror det i grunnen blir en ganske fleksibel liste, når jeg får tenkt meg om - tøyelig i alle retninger, og med masse gule post-it-lapper på. Er 100% sikker på at Peik- og Fjellmus-bøkene til Barbra Ring vil ha fast plass på listen, der tror jeg man skal kunne finne eggedosis også, om man går inn for det. Men ellers sluttet jeg vel å være eggedosis-liebhaber i praksis omtrent da jeg begynte å reflektere at det egentlig dreier seg om å spise rå egg... Litt som med pølser og politikk, altså: man bør ikke vite for mye om ingrediensene. (Rettere sagt: jeg krever å vite mest mulig om ingrediensene før jeg putter noe i meg. Kryssforhører kelnere - sterkt medvirkende årsak til at jeg liker å lære nye språk...)

En sånn tøyelig liste kanskje jeg og skal lage, men med en matrett jeg liker som tema, jordbær med fløte for eksempel. Må kanskje lage en tråd her inne og spørre etter bøker hvor man kan lese om jordbær med fløte. Jeg har spist eggedosis en gang og da spydde jeg etterpå, uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med eggedosisen, jeg bare mistet interessen liksom.

Jordbær-med-fløte-listen din gleder jeg meg til!

Det gjør jeg og, merker jeg, jeg får vel bare begynne å forberede. Og jeg ser frem til å få se eggedosislisten din snart, for jeg forstår du allerede har gjort grundig forarbeid.

"Ja, bi bare litt nå, barn, så skal det nok snart bli pannekake!"

Skjønner jeg godt at du gjorde - man kan miste interessen av mindre. Jeg mistet interessen for kokte egg straks jeg kjente lukten av dem første gang. Har en glitrende kokt-egg-historie på lager - men av personvernmessige årsaker kan jeg dessverre ikke servere den på internett. Veldig synd, men slik er det. ;-P

Men jeg vil gjerne høre din historie om kokte egg. Hvor ille kan det egentlig være, hvorfor kan du ikke gi meg en god latter?

Fordi jeg ikke kjenner offeret personlig, men gjør meg særdeles morsom på vedkommendes bekostning. Og det er jo ikke så pent - men blir enda verre om jeg henger ut mennesket på internett. Sorry - vet det er dårlig gjort å ikke si B, men det får være til innflyttingsfesten, der jeg har full oversikt over tilhørermassen. (Og for øvrig blir en god historie svekket av for mye hyping på forhånd, så det er ikke sikkert at du ville syntes det var så stort om jeg serverte den nå.)

Men da har jeg enda en god grunn til å glede meg til festen da, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Så får vi håpe det ikke blir som med enkelte bøker, at forventningene er så høye at alt blir en kjempeskuffelse. Mer deg forresten at denne gangen var det jeg som fikk samtalen over på bøker.

OK - 1-1! (Er det ikke A-15 de sier på tennis-språket? Har aldri satt mine ben i en racket, men har hendt jeg har blitt tvangsforet med Wimbledon-finaler og sånt. Er fra en én-tv's-familie. En-kanals-ditto også, for-øvrig - ja, vi hadde faktisk ikke mer enn to farger heller: svart og hvitt.)

Kommer også fra en familie med bare en TV og i min barndom bare en kanal, men med flere farger enn to, dog har jeg aldri blitt tvangsforet med noen form for tennis, så jeg vet ikke hva det heter på fagspråket. Har fått en del fotball nedover halsen, men det har jeg fortrengt. Og når jeg tenker meg om så hadde jeg TV med to farger en sommer jeg var i Beograd, men det var helt OK, for kanaler med folkedans og folkemusikk er like dårlig uansett hvor mange farger man har.

Nei - gi deg, da? Folkedans og -musikk er da en höjdare? Aner mulig konflikt-tema i kollektivet vårt - kan være vi skal sørge for å ha strengt adskilte lyttesoner, eventuelt godt polstrede høretelefoner. Så ellers for meg felles glede i felles musikk- og film-otek (skrev først "-bibliotek", men en smule etymologisk rekyl fikk meg til å skrive om). Må jeg gi avkall på den delen av drømmen, altså?

Folkemusikk fra Balkan a la Goran Bregovic er genialt, det hører jeg gjerne på, har til og med vært på konsert med ham og det var stor stas, men ellers er det liksom ikke sånn plagsomt mye å glede seg over synes jeg. Kanskje separate lyttesoner hadde vært løsningen ja, for jeg vil ha min jazz- og souldivaer i fred. Men film kan vi vel kanskje klare å bli enige om.

Spørs om jeg ikke skulle kunne klare gjennom ymse subversiv virksomhet å utvide din folkemusikk-toleranse en smule... Min sjette sans sier meg at du sikkert liker "Svart katt, hvit katt" og de filmene der - der sliter jeg litt, men ellers kan det nok være at film blir lettere enn musikk. Art House = generelt kvalitetsstempel?

Jepp, liker filmene til Emir Kusturica, men ikke bare de. Har en svakhet for litt sære filmer, gjerne europeiske, men kan også se mer "valnige filmer". Er ganske altetende merker jeg, men holder meg helst unna action.

Tror vi finner hverandre igjen i filmens verden, om vi skulle slumpe til å miste hverandre i musikken... Sær film er visst noe jeg også er kjent for. Mener ikke de filmene jeg ofte foretrekker er så sære, jeg - men "smale" kan jeg vel medgi at de kan være. Favoritten er "Down by Law" (og det meste av Jim Jarmusch ellers) - men små europeere, asiater, afrikanere er også interessant å sjekke ut. (Mrk: ut, ikke opp. Jeg snakker fortsatt om film.) Action er stort sett ikke min greie, heller - med mulig unntak for action med George Clooney (har Syriana i hyllen, ettersom jeg ikke fikk somlet meg til å se den på kino. Den er fortsatt usett.)

Da behøver vi bare separate lyttesoner da, ikke tittesoner. Det gjør jo innredningen litt enklere. Jeg tror kanskje jeg er hakket smalere i smaken enn det du er. Jeg elsker russisk film, og favoritten er Russian Ark med Moskva tror ikke på tårer på en god andreplass.

Det er klart at divergerende språkkunnskaper nok har beredt grunnen for ulike filmpreferanser. Kan ittno' russisk - har bare snappet opp at "kak" er nødt til å bety "hvordan", for det sier Steinfeld bestandig når han intervjuer noen på russisk. Så da gleder jeg meg stort hver gang jeg hører "kak". Russisk film = ellers stort sett ukjent terreng - aner muligheten for å få utvidet min horisont i nok en retning. Er ekspansjonsmuligheter i alle retninger her.

Kak betyr hvordan, helt riktig. Steinfeld snakker forøvrig en veldig godt artikulert russisk så det er ganske lett å forstå hva han sier, Putin derimot, der har du en utfordring. Kak betyr hvordan også på bulgarsk, og på serbisk sier man kako, så har du lært litt mer.

Jeg tror ikke vi kan bomme med planene våre, vi kan bare vinne på dette, på alle måter.

P.S.: jeg er så glad for endelig å ha funnet et vinnerprosjekt - det har blitt dårlig med lotto-gevinster, enda jeg legger inn en kupong minst hver annet år eller deromkring! Etter at du har spesifisert dine preferanser innen vintage, regner jeg med at vi slipper å krangle om orange-brune gardiner og sprikende 60-talls-skjermer - det skal vi ikke ha i fellessonene, skal vi vel? Og ikke "nostalgiske" porselensplatter med kongeportretter heller?

Slapp av ingenting orange og brunt, ingenting i den stilen i det hele tatt. Og jeg eier ingen platter med kongeportretter, og kommer aldri til å gjøre det heller med mindre jeg mister vettet rundt neste sving. Men jeg liker effekter fra tidligere tider, merk effekter vi skal ikke innrede kun med gamle ting, for det blir litt for mye av det gode igjen.

Et lettelsens sukk senker seg over mine gemakker - Code Orange-n-Brown kan avblåses. Men effekter og effekter, fru Blom - du opererer vel ikke med noen grense for hvor store saker og ting kan være, før de opphører å gå under betegnelsen "effekter"? For da kan det være jeg er på tynn is... Jeg har en diger gammel eketres butikkhylle som bokhylle (ellers mye Billy og desslike), den vil jeg gjerne ha sneket inn under "effekter", men nå ble jeg litt i tvil...

Alle gamle møbler er velkomne, for all del, det jeg mente er at vi kanskje må begrense oss litt så vi ikke ender med å bo i et museum. Men for all del, for alt jeg vet kan det jo være koselig det også. Jeg har i all fall to stoler fra 50-tallet som jeg har tenkt å kategorisere som effekter. Og like mye som jeg misliker orange og brunt misliker jeg ekstrem minimalisme, så de håper jeg for alt i verden vi kan unngå. Vil helst slippe å ha dårlig samvittighet om jeg legger en eske fyrstikker på feil sted liksom...

Dette tenderer mot å bevege seg fra lovende over til ideelt. Museumsfrykten anser jeg dog som høyst overdrevet - generelt sett, ikke bare i ditt seneste(?) innlegg. (Har hørt den før fra helt annet hold, nemlig.) Minimalist tror jeg er av de (få?) ting jeg aldri vil bli beskyldt for å være. Jeg tror jeg skal kunne påta meg å holde Kai-Ronny beskjeftiget, for å si det slik - han bør være utstyrt med såvel ordenssans som finfølelse. (Ja - vi går for Kai-Ronny i hushjelp-posten, gjør vi ikke?)

Har heller aldri kunnet bli anklaget for å være minimalist, hverken når det klær eller innredning, så da er vi heldigvis enige der.

Jeg trodde i og for seg at vi skulle ansette Kai-Arne som vaktmester og vurderte Dorota fra Polen som hushjelp, men Kai-Arne kan kanskje klare begge deler han. Regner også med at du har sett at Bai vil ta seg av hagearbeidet.

bai tar hagen, ja - det er avklart. Men jeg så et svensk hageprogram nyss, og der laget den proffe gartneren komposthaug på proft gartnervis - så jeg tror kanskje bai gjerne vil ha en vaktmester-håndsrekning når det skal spas hestemøkk til komposthaugen. (Allergien hennes, vet du.)

Ellers er jeg for første gang i denne forprosjekteringen kraftig uenig - Kai-mannen skal da vel primært ta seg av innesyslene, skal han ikke det da? (Må innrømme at det er feministen i meg som protesterer høyest her.) Har ingen ting i mot polakker - men Dorota får eventuelt ta vaktmesterstillingen. Vel å merke: jeg insisterer på at vi ikke betaler svart. (Jeg er gresselig ordentlig av meg, visstnok.)

Dorota kan godt jobbe ute hun, hun har sikkert ikke noe imot det, ellers er hun jo ikke ansatt enda, så vi kan jo bare dumpe henne for Danuta i så fall. Men polakker lager generelt god mat, så kan hun være på kjøkkenet også, eller skal Kai-Arne være der? Er veldig glad i polsk mat, skjønner du, men Kai-Arne kan jo kanskje gå kurs...

Jeg har egentlig veldig lyst til å ansette Agniezcka - vel kan jeg ikke skrive navnet hennes, men det er så skrekkelig morsomt å si. Min befatning med polsk mat er heller ringe, men jeg likte forsåvidt melknödlene(?) i Praha. (Har sikkert å gjøre med at jeg har fått øynene opp for kompe/komle/raspeball.) Mistenker at det kan bli vel bastant med polsk mat 24/7, men vi trenger vel ikke å bli fanatiske, heller? Kai-Arne kan vi for all del gi fyken og erstatte med Karel, eventuelt Piotr, om dét skulle gjøre deg lykkelig. Maten er halve føda - mindre viktig om den er tilberedt av Kai-Arne eller Karel.

Agnieszka, sånn skriver hun navnet sitt kan godt lage mat for meg, men sant som du sier, vi behøver annen mat også, og det kan jo kanskje Kai-Arne ta seg av. Eller kunne jeg tenkt meg at Evgeni eller Vencislav eller Todor skal hjelpe Bai med komposten sånn at jeg får trening i russisk, bulgarsk eller serbisk også, i tillegg til at ejg får snakke polsk med Agnieszka.

Glemte at jeg kan en ting til: "Bosjamoj" (kan'kke skrive det, altså!) - greit å kunne slenge om seg med noen invektiver også, eller er det ikke invektiver det kalles? Veldig praktisk med sånne språklige slektskap som gjør at man får tre-, fir- og kanskje tifolds igjen for å ha lært seg ett ord! Steinfeld snakker sikkert et prima russisk - men han oppfører seg helt ufordragelig på flatmark. Stått bak ham i dagligvarekø, så jeg vet nøyaktig hva jeg snakker om. Og ifølge butikkpersonalet som fikk gjennomgå, er han alltid like ubehøvlet. (Merker at her har jeg ingen sperrer når det gjelder å utlevere folk - i motsetning til eggehistorien. Forskjellen: Egen oppførsel har man å ta fullt ansvar for selv - og det får Steinfeld også gjøre.)

Menja zavut ... så fyller du inn navnet ditt og dermed kan du si hva du heter på russisk. Kanskje jeg skal begynne med voksenopplæring... Men har aldri møtt Steinfeld, så der må jeg bare tro deg altså.

Blir aldri for voksen til å være mottagelig for opplæring. I alle fall ikke når det gjelder språk. Føler et enormt behov for å presse inn flest mulig stemte sj-lyder der, kjenner jeg - mulig du må plukke av meg endel unoter når vi er vel installert i kollektivet, om du fortsetter å undervise pr. korrespondanse til dess.

Jeg kan fortsette å undervise jeg, skal vi sette av en dag i uken og veksle språk som det passer? Og om vi fortsetter sånn uten at du hører hvordan det uttales, så må vi kanskje begynne neste på nytt igjen når vi vel flytter inn i kollektivet, så mulig det er best å vente til da.

Ja, det høres lurt ut. Jeg lærer også best når jeg hører uttalen samtidig som jeg ser ordet skrevet. Prima - da fikk jeg meg huslærer på kjøpet! Kan sikkert bytte språk, vi - kanskje dét også kan være et bidrag til felleskassa? Språkskole og -reiser? Gleder meg stort, jeg!

Jeg tenkte jeg skulle prøve å selge ideen om bo(k)kollektiv til Øst-Europa, sånn at vi fikk enda mere penger å bruke på bøker, men jeg kan godt fungere som språklærer og jeg. Noe må jeg jo bidra med, og kokekunsten min vil ingen ha, så språklærer blir vel bra det.

Har konjekturene svingt seg opp igjen i Øst-Europa, da? Trodde det stod dårlig til med økonomien der, jeg - og da ville det jo være lite å hente av bok-finansiering derfra. Flott (for øst-europeerne, mest) om jeg tok feil. Må innrømme at jeg ikke er helt oppdatert - det har vært så mye om hvor dårlig det står til økonomisk i Hellas, Portugal, USA og England i nyhetene de siste månedene, så jeg har mistet Øst-Europa litt av syne.

Det går ikke så veldig bra i Øst-Europa heller, men nettopp derfor må vi forsøke å få dem til å forstå et det er genialt å slå flere små leiligheter sammen til en stor og ha flere til å dele på utgiftene. I tillegg får de da tilgang til flere bøker enn de har råd til å kjøpe selv. Vi behøver jo ikke selge ideen til privatpersoner, men til byggefirmaer, som i sin tur selger videre. Og om alt annet slår feil så har vi jo mafiaen, der finnes det penger.

Ehm - det med mafiaen tror jeg vi står over inntil videre. Penger er ikke alt, jeg for min del er ikke så nøden, all verdens kjøpestopper til tross. Men ellers har du åpenbart helt rett: kollektiv-modellen vår er briljant for trangbodde øst-europeere! Og dermed også for trangbodde sør-europeere, som spanjoler, portugisere... dyre leiligheter, lave lønninger, høy arbeidsledighet. Og et høyt antall bokelskere, visstnok. Du blir nok utenriks- og handelsminister, du. Noe ekstern-rettet, i alle fall. (Det var det jeg skjønte: nettverk! kontakter!)

Jeg ble nesten overrasket selv over mitt åpenbare talent for salg, så jeg takker ja til posten som utenriksminister. Det å selge ideen innebærer jo åpenbare diplomatiske sider, så jeg kaller meg utenriksminister jeg. Hvilken post hadde du selv tenkt deg, statsminister? Bai blir vel landbruksminister tenker jeg.

Vi kan godt sjå film saman også, skjønner eg.

Har jeg også skjønt! Veldig bra! Da spørs det om vi ikke skal innrede et eget rom med tanke på filmkvelder... Og da foreslår jeg at vi gjør som Gimle kino i Oslo, og serverer vin til filmen. Skal det være, så skal det. Itteno' knussel.

Eg liker også kokte egg, medan eg aldri har skjønt poenget med å spise eggedosis. Eg bruker riktignok sånn pipeklokkealarm når eg koker egg, viss ikkje blir det feil. Og egg skal vere hardkokte. Men bare akkurat passe hardkokte.

Høres ut som en markblomst. Blåklokker, pipeklokker og prestekrager. (Piperanker derimot er en klatrevekst - har pipeformede "blomster" (eller frøhus???), derav navnet.)

Og en pipekrager er sånn som presten har.

Ja - klart det. De danske prestene har visst sånne fremdeles, forresten. De er jo ganske stilige - men er redd KLM (Kirkevåg, Lystad, Mjøen, ikke de flyvende hollendere) for alltid "ødela" pipekragenes anseelse for oss nordmenn... ;-)

Vet ikke om alle danske prester har dem, men noen gjør i alle fall det. Og bare sånn apropos, en gang jeg var i begravelse så hadde faktisk presten svart prestekjole og pipekrave, akkurat som KLM og det ble plutselig vanskelig å ikke le.

OJ! Så fortvilet! (oisann, ja, jeg leser dansk bok i disse dager - det er vel der "fortvilet" snek seg inn fra) Jeg kan levende forestille meg situasjonen: jeg hadde også garantert sett for meg at den forrettende prest plutselig tok av seg kragen og begynte med abligøyer. Har samme problem på gaten iblant: kommer på noe morsomt, begynner å knise, blir skrekkelig flau over å være en sånn tulling som går og ler høyt for meg selv, og kamuflerer kniset med teatralske host og kremt. Sukk - sånn er det vel å være sjenert og selvhøytidelig nordmann...

Jeg sitter på kafe og ler jeg, men da er det bare å kamuflere det bak en kopp kakao eller en baguette. Spesiel om sommeren, når det er mye folk ute dukker det opp mye moro, ikke nødvendigvis komisk i seg selv, men morsomt fordi jeg assosierer til noe annet. Akkurat som med presten, som jeg bare ventet på skulle begynne å kaste kragen nedover midtgangen eller noe.

Har også gått over til sånn klokke som piper, ellers går det bare galt. Og ja, egg skal være hardkokte, men ikke overkokte, det er nyanseforskjell. på de to.

Det finst ho haugar og lass med gratis ebøker på engelsk! Nesten alle penguin-classics bøkene er gratis på bookdepository! Eg kan laste ned bøker, medan eg venter på ladinga. Hurra!

Husk http://www.bokhylla.no/, nasjonalbibliotekets digitale nettbibliotek har litt av hvert å by på av lektyre som har falt i det fri... (så forresten at den gamle norske utgaven av Don Quijote, den fra 1916-1918, kan leses der.... Så du kan få lest fortalen på det nye lesebrettet ditt der! Du må bare omstille hodet litt til å lese 1916-bokmål - det går fint, bare litt utilgjengelig ved første øyekast... (Så kan du trekke et lettelsens sukk når du finner igjen ditt eget papireksemplar i boden din ;-P )

Tror forresten det var Tone Lilleenget By her inne som først gjorde meg oppmerksom på alle de norske digital-bøkene som faktisk er gratis tilgjengelig - eller var det AnjaE? En trønder, i alle fall (pussig - de skriver jo ikke trøndersk, noen av dem...)...

Takk for tips. Eg fann den moderne oversettinga til 130 på Libris, men eg synest det er litt mykje å betale for ei bok eg allereide har (på grunn av oppussing, ligg bøkene for tida lite tilgjengeleg i pappesker). Eg har funne ho på engelsk, men då trur eg kanskje 1916-norsk er minst like bra.

En annen bokelsker fant ut at hun kunne ringe Aschehoug og dermed få den moderne oversettelsen til kr. 69,- (pocket) - de har den til den prisen i nettbutikken sin (http://www.aschehoug.no/), men av en eller grunnen funker ikke nettkjøp for akkurat den boken. Muligheten til å skaffe deg enda en DQ til bare 69,- er der, altså... (jeg har såvidt motstått fristelsen, ettersom jeg fant igjen min engelske).

Kjør på, last ned litt ekstra for meg også, så har du noe å gjøre mens du venter på lesebrettet og vannkokeren.

Så forresten det var en helt øverst her som gjerne ville være med å lese, vi burde være takknemlige for at ikke alle leser hele tråden...

Absolutt!

Nå er i alle fall brettet ferdig lada og kjøkkenbenken rein og fin.

Så du ladet altså brettet på vanlig måte og vasket benken mens du ventet?

Etter tre timar med fikling har eg nå endeleg skjønt korleis eg skal leggje inn bøker. Hurra!

Jepp!