Jeg er kommet sånn ca. halvveis i boka akkurat nå, og har også store problemer med å legge den fra meg.
En nifs thriller med særlig sadistiske grep, som pirrer mine klaustrofobiske sanser. Liker godt personene Carl og Assad i avdeling Q, deres dialoger og samhandlinger.
Spent på fortsettelsen nå...
Viser 2 svar.
Assad gjør en god figur synes jeg....morsomt at han er med. Litt mye ekkelt voldelig i denne kanskje, men jeg dveler ikke ved de partiene. Litt misliker jeg kanskje i de to jeg har lest av Adler-Olsen at han gir disse "slemme" forbryterne sine en tragisk "bakgrunns-unnskyldning". Røper ikke mer, de som har lest bøkene skjønner hva jeg snakker om.
Ja, jeg synes også at Assad, og ikke minst forholdet mellom Assad og Carl på avdeling Q, løfter boka og gir den mange artige strøk av humor, midt i alt det voldelige som boka handler om.
Ellers kan krimbøker som beskriver mye nitidig og omstendelig politiarbeid, ofte bli litt kjedelige å lese.
Jeg vil heller ikke si noe om de andre bøkene Adler-Olsen har skrevet, iallfall ikke her og nå.