I dag fikk jeg høre noen lese Hoems dikt (eller er det en sangtekst?) "Du er blitt glad i dette landet, men har du skjønt det der med grøfter?" høyt for meg. Og diktet er alldeles nydelig. Både på grunn av at det tar for seg en erkjennelse jeg selv har gjort om grøfter, og fordi Hoems billedbruk er usigelig vakkert. Jeg har aldri lest eller hørt dette diktet før. Det slo meg også hvor spesielt og mer inngripende det kan være å høre et dikt istedet for å lese det. Det var en ny innsikt for meg. Og til sist så minte det meg om at jeg må lese mer av Edvard Hoem - inkludert prøve å få fatt i diktsamlingen fra 1982.. Har du skjønt det der med grøfter?
Sist sett
