Bokelskere.no

Takk for det - hyggelig med rosende ord. Jeg tror ikke rikdom i språk er avhengig av språksystem og at man med flere kasus uttrykker seg rikere - innimellom mer presist med færre ord. Jeg er så heldig å beherske russisk (heldig og heldig - jeg jobbet i grunnen ganske hardt for det, men utrolig artig å kunne) og har derfor også erfaring med kasusspråk. Det var tidvis artig å leite etter mening gjennom å rydde i kaususendelser når jeg leste poesi - det er etter mon erfaring ikke så mye mer rikdom i ord og uttrykk - mer frihet i ordrekkefølgen, noe som er glimrende for poeter som ønsker å rim og rytme i poesien. Morsommere på russisk (og dermed også på serbisk i og med at de er relativt like i oppbygging) er alle fiksen - særlig prefiks, men også infiks (altså stavelser som settes inne i ordet) - det gir mange avledninger av et ord og beriker i så måte i stor grad. Når de i tillegg bruker forskjellig verb i fortid alt etter hvilket aspekt hendelsen skjedde i (dvs langvarig eller gjentagende handling kontra avsluttet handling) gir dette selvsagt også større rikdom i antall ord og selvsagt større språklig presisjon, men lite vi ikke får fram på norsk ved bruk å uttrykke oss på andre måter.

Pussig også at noe av det som har gjort norsk språk så populært ute i den store verden er noe så fjernt for meg som Black Metal. Ikke min type kultur, men likefullt et festlig fenomen. Mange ungdommer i alle aldre ønsker å lære seg en del av tekstene på originalspråket, dvs norsk for en del av metallgruppene. Så det er mange innfallsvinkler til å lære språk...

Helt enig, et språksystem avgjør ikke om at språk er rikt eller ikke, men siden mange ser ut til å mene at siden engelske ordbøker generelt er tykkere enn norsk så må norsk være et fattig språk, så tenkte jeg de slaviske språkene med alle sine avledninger måtte være et godt eksempel i denne diskusjonen.

Jeg er så heldig at jeg mestrer serbisk, og akkurat som deg fikk jeg jobbe hardt for det, og ja det er morsomt å finne fram til de opprinnelige ordene inne avledningene. men jeg tror ikke at disse ordene, eller verbsystemet med perfektivt og imperfektivt aspekt for den del, gjør serbisk til et rikere språk enn norsk. At setningsoppbygningen er friere gjør det morsomt å lese, siden jeg liker å leke med ord, men heller ikke det gjør serbisk rikere enn norsk. Vi, nordmenn og serbere, er i stand til å uttrykke stort sett det samme, selv om vi i noen tilfeller må bruke forskjellige virkemidler for å få det til. Serberne har en rikdom i det at de kan bruke to forskjellige alfabeter, latinsk og kyrillisk, men til gjengjeld har de bare minimale dialektforskjeller, så der er norsk rikere.

Og jeg har forresten også hørt om de som vil lære norsk på grunn av tekstene til norske metallband, men det er helt ukjent terreng for meg.

Ja, det er ein ganske rocka gjeng som pleier å vere på sommarkurs på Blindern om somrane. Eg satt like ved språklabben og skreiv masteroppgåve ein sommar...

Ja. Eg har høyrt eit intervju med unge italienarar som har lært seg norsk nettopp på grunn av desse tekstene.

Jeg lurer på om det ikke er det intervjuet jeg også har sett KjellG, i tillegg har jeg truffet et par stykker i Bulgaria som ville lære norsk på grunn av disse tekstene.

Jeg liker forresten det nye profilbildet ditt.