Leseselskapet jeg er medlem i leser for tida Goethes Faust der Gretchen jo er en viktig person som motsats til Faust og Mefistofeles. Hun er på mange måter symbolet på det gode og Mefistofeles symbolet på det onde. Mefistofeles er svært aktiv og driver handlingen framover ved at han får ting til å skje, men s Gretchen er svært passiv og lar ting skje med seg - hun forsøker en gang ikke å redde seg. I Dostojevskijs brødrene Karamazov er Aljosja symbolet på det gode - han er også passiv, mens Fjodor Karamazov (faren) og særlig Dmitrij (eldste bror) er i stor grad symbpl på ondskap og ialler høyeste grad handlende. Det finnes selvsagt mange nyanser og grader av passiv godhet og aktiv ondskap, men tanken slo meg og jeg håper temaet fenger dere, kjære bokelskere. Så hvilke erfaringer har dere og hva dere tenker om dette?
Viser 1 svar.
Velvalgt emne (helt ærlig..)
Søk tyder på at det er et år siden noen sa noe særlig om
ondskap og det onde her, så de må vel tåle litt repetisjon.
Kan det tenkes det er endel skribenter som har prøvd å berøre 'det onde' og dets grunntrekk og 'regler'? Skjønnånder, krim-forfattere (av 'why-done-it' skolen), diktere og dårer, historikere, teologer, filosofer...
og vi finner undertema som 'Hvorfor krig, mer krig, og
atter krig' - og vice versa verst.
Enda kan det virke som mange har begrenset tålmodighet
for å pløye dypere i emnet. Blir det fort for farlig?
Uttømt blir vel ikke emnet så lett?
Hitler-krigen nevner seg frivillig, mange noterte seg
at nå var det onde blitt påfallende rått aktivt.
Gretchen selv stod opp i striden, i motstandsarbeidet.
Men hun hadde endel vrange søstre som bare mislikte alt
alvorspreiket - så sterkt at de kunne likegreit angi sine
gode nordmenn til naziene, så ble det vel "fred å få"?
Kan i det hele tatt stor litteratur legge bort
refleksjonen over det ondes vesen?
Vi kunne fråga Selma Lagerløf, så ofte oppnevnt
hyggelig eventyrtante..
Spørselen din lar seg alltids utrede ved å liste flere
eksempler - men hele det gåtefulle farlige emneterrenget
må utforskes i all sin majestet, fordi det er der -
farlige tigre må oppsøkes ved hiet!
Til startbrensel kunne en nevne tenkeromanen 'Ondskan' som er selvbiografisk, Jan Guillou tar opp hansken i ganske bredt format, starter med brutalitet og galskap i skolesystemet (hvor møtte dere først ondskapen?)
Han går faktisk ikke veldig dypt i det filosofiske, men tankevekkende så det holder et stykke vei (gjennom et snes senere romaner med krim og spenning).
Noen liker å ligge foran med å titte på leksene, her er et par tips i farta:
Sist sett
