Bokelskere.no

Det skjønner jeg godt. Selv leste jeg den boka høsten 2009 og den slutten sitter godt plantet i meg ennå. En veldig hjemsøkende slutt kan man vel si...

Sluttn ja...den har æ gelmt..kossn va den?

Les boka igjen. Helt sikkert verdt det. Kan ikke røpe slutten her vet du;)

Jeg ble akkurat ferdig med denne boka. Jeg likte denne boka bedre enn Fuglemannen. Leste Fuglemannen i fjor sommer, men jeg merka at jeg burde ha lest disse bøkene tettere på hverandre, da jeg hadde glemt litt innholdet fra Fuglemannen.

Fæl handling, mye vondt og sært personer kan finne på å gjøre. Stakkars barn og familier.

Men det var nok slutten av boka som gjorde størst inntrykk. Trist slutt, samtidig som den irriterte meg litt. At han fulgte sporene så dårlig på slutten, at Scotland Yard ikke etterforska bedre etc. Men det er jo det som gjør slutten på boka til en tankevekker.

Jeg er så glad for å høre at det er flere som liker denne boka. Husker ikke om jeg leste den i 2009 eller 2010? Men uansett så husker jeg fremdeles slutten godt. Det er den store grunnen til at jeg liker boka for det er en skikkelig tankevekker og hjemsøkende slutt! Man får den argh følelsen (om du skjønner hva jeg mener), men samtidig slutter det på riktig måte likevel. Jeg var dum å lese Kuren før Fuglemannen (er ikke alltid like oppmerksom på rekkefølgen av serier hele tiden, men har vært flinkere til å være oppmerksom på i det siste. Men det gikk bra å komme seg i det selv om det ble litt omvendt. Det beste er vel å lese bøkene i riktig rekkefølge og så fort etter hverandre som mulig siden mye handler om etterforskerens private liv. Jeg har ritualer stående i hylla, men ikke lest den ennå. Men siden jeg husker Kuren godt tror jeg at det skal gå bra.

Jeg gleder meg til å lese Ritualer, men har bare ikke kommet meg så langt ennå. Det er jo så mange bøker som venter på å bli lest. Et luksusproblem de der:)

Men det er snart tid for en Mo Hayder bok kjenner jeg. Elsker skrivestilen hennes. Mange syns hun skriver for grotsekt osv, men det passer i historien om etterforskerens liv og hva han har vært gjennom. Mo Hayder er et råskinn til å skrive!:)

Mo Hayder skriver ganske grotesk og rått. Men det er det jeg liker med bøkene hennes, at de er ganske rett fram på skrivemåte og detaljer.

Det er nok alltid lurest å starte på første bok i en serie, og ikke starte midt i etc, men jeg har gjort det samme selv en del ganger. Men da føler jeg alltid at jeg her burde ha lest bok 1 først, så så lenge jeg vet at det er en serie, så prøver jeg alltid å starte på bok en.

Jeg kommer nok til å lese flere bøker av Mo Hayder. Må nesten vite mer om hva som skjer videre.

Ellers er boka Tokyo av henne, også verdt å lese.

Tokyo leste jeg tidlig i fjor og likte den veldig godt. Den er ganske så ekkel. Og jeg visste ikke at Kuren var bok nummer to før jeg leste den, men etter hvert har jeg vært flinkere til å lese serier i riktig rekkefølge. Lese litt om bøkene på forhånd før jeg kjøper dem for å se at jeg ikke går glipp av begynnelsen av en serie:) Jeg var ikke så nøye på det før i tiden, hehe, men har skjerpet meg nå.

Og ja, jeg elsker hennes groteske og råe beskrivelse. En del liker ikke hennes skrivestil for hun beskriver dystre ting på en svært detaljert måte av og til, men syns det er bra at noen forfatere gjør det, selv om det kan bli for mye. Men likevel skriver hun på en svært troverdig måte.

Det er rart det der med bøker. Noen glemmer jeg aldri. Enten så er det underholdingen, fortellerstemmen, slutten. Av og til kan noen av disse delene bli i meg for bestandig. Hjemsøker meg på en mte. Av og til kan en fortellerstemme av en bok jeg leste for mange år siden,plutselig bare dukke opp mange år senere og en slutt som enten er fæl eller rørende sitter godt plantet i hele tiden. Så bøker man avslutter kan være veldig hjemsøkende og slike bøker elsker jeg. Bøker som nekter å gi slipp på meg:)