Bokelskere.no

Takk for utfordringen.

Første dikt kommer her. En av favorittene mine skal få muligheten til å profilere seg:

7. Desember

Kjærlighet kommer så lett og stilt
som kveldsol ved blide tjern.
Kommer som månestrålene mildt,
til fangen bak sprinklers jern.

Kjærlighet kommer med vårens vær
som fugler fra fjerne strøk.
Kommer en dag som den første stær
og flyr som den siste gjøk.

Kjærlighet kommer som sendt fra Gud,
åpenlyst og i smug.
Kommer og pynter hver blomst til brud
med perler av sol og dugg.

Kjærlighets hender kan gripe fatt
i mørke - hvem kan fly?
Kjærighet finner jo frem ved natt
så vel som ved gyllent gry.

Kjærlihets flyktende, fagre idyll
er alt mellom himmel og jord.
For meg er den også for den saks skyld
sneen som falt ifjor.

Kjærlighet kommer med prakt og spill
og leker og dreper og dør.
Dør og lar alle de liv komme til
som aldri har elsket før.

Herman Wildenvey

Sender utfordringen videre til Jan og gleder meg til å lese dagens dikt i morgen ;-)

8. desember

Jeg bringer med glede stafettpinnen videre og åpner en ny luke i julekalenderen. Hva passer vel bedre i jula enn Hans Børli, mannen som nærmest er omgitt av snøtunge graner hele året. Her er et av hans beste, synes jeg:

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Det er ingen ringere. Må innrømme at jeg likte diktet ditt, tankene gikk til Johnny Cashs "The Man Comes Around", i norsk format.

Mitt bidrag er et dikt av Ezra Pound jeg leste i forbindelse med studier. Jul har så mange fasetter, men dette diktet satt i en moderne kontekst mener jeg er spennende.

        IN A STATION OF THE METRO

The apparition of these faces in the crowd ;
Petals on a wet, black bough.

""11.desember

MERE FJELL

Av og til

må noe vare lenge,

ellers mister vi vel vettet snart,

så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fint

og riktig gamle hus er fint,

men enda bedre -

fjell.

Som ikke flytter seg en tomme

om hele verden enn forandres

(og det må den snart),

så står de der

og står og står

så du har noe å legge pannen inntil,

og kjøle deg

og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.

De lager horisonter

med store hugg i,

som de var smidd av smeder.

Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå

helt siden Haralds-tiden.

De sto her da de spikret en arming fast til korset.

Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store

bratte pannen

uten tanker i. Den sto her

under Belsen og Hiroshima.

Den står her nå

som landemerke for din død, din uro,

kanskje dine håp.

Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.

Noe gammelt noe. Som stjernene.

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv.

Rolf Jacobsen

12 desember

Tove Ditlefsen skriver åpent og nakent om hvorfor hun «velger» et vanskelig liv – et liv som til slutt førte til selvmord.

Det åbne og tydelige,
det gjennemsiktige, klare,
kunne jeg aldri elske
eller bevare.

Alt det nemme og lette,
der lyser, flagrer og danser,
går upåkaldet igennem
mine sanser.

Jeg elsker det mørke og svære,
der spænder en ukendt kraft
og volder en sødme, lykke
aldrig har haft.

Tove Ditlefsen

Ja dette var en fint dikt Sidsel. Tove Ditlefesen er så absolutt en forfatter jeg skal lese mer av.

Tove Ditlefsen er ved siden av Edit Södergran, Märta Tikkanen, Karin Boye og Halldis Moren Vesaas etter min mening en av de virkelig store kvinnelige lyrikerne i Skandinavia. Ordene hennes kommer tett innpå, legger seg nesten på huden. Bildene er sterke og berører det innerste i oss. Dette er et godt eksempel. Flott dikt, Sidsel. :)

13. desember

Stig Nesvik legger inn dette diktet:

Jeg sovner i mørket
våkner i mørket
på veggen en pike
en sort liten flekk

scn

Sei meg, korsen du kunne se "på veggen en pike" når det var mørkt både då du la deg og då du sto opp?

i alle dager..