Bokelskere.no

Å, herregud. Denne boka var så utrolig laaaaang. Nå leste jeg nylig Haruki Murakamis Trekkoppfuglen og den er omtrent like lang i antall sider (650 sider-ish), men den var ikke laaaaang. Fy faen så laaaaang Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var. Hovedpersonen, som jeg ikke lenger kan huske hva het, er en evig to'er. Og vi forstår det uten at forfatteren skal SI det om og om igjen. Jada. At livet er middelmådig og at noen synes det er helt greit, er ok. Men å stadig vekk si det, tyder ikke det på at man ikke synes det er greit? At man egentlig helst vil være en ener? Likevel holdt jeg stand. Jeg leste videre. Jeg leste videre fordi hovedpersonen drar til Færøyene og fordi jeg syntes at i hvertfall dét var litt interessant. Beskrivelsene av Færøyene. Det fikk meg til å tenke på Orknøyene. Det var i hvertfall Orknøyene jeg så for meg i hodet mitt. Et øde landskap med bare får og vind og hav rundt på alle kanter. Jeg tenkte litt at jeg hadde lyst til å flytte til Orknøyene/Færøyene. Vill vind som rusker i håret og rivende sjøluft i lungene er det beste jeg vet. Det syntes menneskene i boka også, helt til de bestemte seg for å lage en båt på egenhånd og seile med den til Karibien. Det blir en litt for enkel slutt for meg altså. Skolestilaktig. I samme sjanger som «bla bla bla bla også våknet han og det hele hadde bare vært en drøm.» Også er det så utrolig tydelig at det er en MANN som har skrevet denne boka. Jeg hater det når bøker får meg til å tenke «Det er så sykt en MANN/DAME som har skrevet denne.» Det er ingenting positivt i det, med mindre forfatteren heter Jens Bjørneboe og boka Uten en tråd.

Den ligger på vent i bokhylla og nå er jeg veldig spent. Virker som en hat/elsk bok når jeg leser anmeldelsen din og kommentarene. Egentlig er det tittelen som gjorde at jeg kjøpte den, morsom tittel synes jeg. Skal ihvertfall ha ei bok i bakhånd når jeg begynner på denne :-) takk for morsom anmeldelse.

Herlig anmeldelse:). Jeg har ikke lest boka, derimot har jeg sett tv-serien og den likte jeg veldig godt! Gikk på NrK for noen år siden.

Jeg ligger langt på ettertid men sier meg enig med det meste her. Jeg likte boken den første halvdelen men så gikk den bare nedover for meg og hovedkarakteren begynte å irritere meg. Skrivemåten er veldig treg. Ting blir dradd ut så langt det kan virker det som. Den falt rett og slett ikke i smak. Leste selv Trekkoppfuglen rett før, og den gikk bedre å lese siden Murakami har en annen skrivestil. Klarer ikke helt å nyte noe når hovedkarakteren plager livet ut av meg. Det å skrive i førsteperson bør sjeldent bli brukt, det pleier å gå dårlig for seg, som her. Hadde det vært i tredjeperson hadde det kanskje hjulpet?

Bøyer meg i støvet for ærlige ytringer og særlig når de, til de grader, får fram smilet slik som denne. Herlig lesning rett og slett. Noe av det beste, synes jeg, med bokelskere er nettopp våre ulike opplevelser av bøkene. Av og til tenker jeg "hva fikk meg til å like denne boken så godt når andre synes den er bånn i bøtta?" Spiller svaret egentlig noen rolle?

Jeg og syns denne boka var eviglang, og jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig med den... Merkelig nok, så har den satt sine spor, for jeg tar meg selv i å tenke på den fra tid til annen, og det er en evighet siden jeg leste den.

Jeg syntes dette var en fantastisk flott bok!

Jeg lo i alle fall godt av leseropplevelsen din. Kan ikke si at jeg deler den, for jeg slukte boka på et par dager. Lang virket den i alle fall ikke på meg, men det tyder jo litt på at det ikke var en innertier for din del. Leve mangfoldet i leseropplevelser :-)

Det var veldig rart å lese beskrivelsen din, for jeg er totalt uenig! Jeg elsket boken,synes det var en fantastisk leseopplevelse og levde meg inn i historien. Enig i at beskrivelsen av Færøyene var bra. Men menneskeskildringene og historiene deres var også veldig gode i mine leseøyne!