Ambjørnsens første roman etter Ellingbøkene, hvor han forståelig nok prøver å gjøre noe nytt. Jeg vil si han lykkes langt på vei, jeg ble grepet av denne slitne dekadente mannen som traver rundt i Tyskland, en eksistensiell roman med brodd.
Viser 2 svar.
Næh... Jeg får følelsen av at han har forlest seg på Solstad, egentlig. Jeg synes ikke det fungerer noe særlig. Er jeg litt streng nå? Jeg liker jo Ambjørnsen.
Streng? Nei, ikke egentlig, men jeg synes likevel Ambjørnsen greier å hoppe rimelig langt etter Elling.