Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på en stund. Ikke fordi den er storslagen eller prangende på noen måte, men fordi den er ekte, rå og sann. Den drivende historien handler om Anna som bor i Finland med estisk mor og finsk far. I tillegg får vi høre om historien til hennes mor og mormor. Og i historiene til alle tre kvinnene står kommunismen og Sovjetstaten sentralt.
Jeg har aldri satt meg så veldig inn i disse tingene før. Jeg var riktignok i Vilnius, Litauen i 2008, og ble sjokkert over alt jeg fikk vite om baltisk historie der. Men Sofi Oksanen formidler denne historien overbevisende og utrolig interessant. Og jeg kan ikke hjelpe for at jeg ser parallellene til Sovjetstaten i dagens samfunn med fremmedfrykt, datalagringsdirketiv og overvåking. Skremmende å tenke på.
Den andre fortellingen i boka er om Annas spiseforstyrrelser, og jeg kan ikke annet enn å anta at det er selvopplevd fra forfatterens side. Det er en uvanlig rå og kompleks framstilling av en bulimarektiker (forfatterens eget ord på anoreksi med oppkast/bulimi med sulteperioder). Helt ulik den unyanserte og flate framstillingen andre bøker har av spiseforstyrrelser (både skjønnlitterere og fagbøker). Oksanen makter å formidle det som er for komplisert å skulle forklare for noen som ikke har hatt spiseforstyrrelser.
Når dette kombineres med en fortellertrang og -evne som er så særegen og medrivende som Oksanens, blir dette en saftig og kjøttfull bok.
Sist sett
