Troverdigheten til denne boka - og da spesielt slutten - åpenbarer seg først når man har lest Solgudens Autostrada, et bokverk i fire deler signert salige pinsekarismatiker Arild Edvardsen. Han bruker fire svære bind på å bevise at Storflommen i Bibelen faktisk har funnet sted, idet han samler funn fra mange ulike forskningsgrener til en helhet. I løpet av de to første bøkene viser han at det er utrolig mange funn som tyder på utenomjordisk besøk. Edvardsen selv avviser denne tanken kontant i første bind - men hans eneste argument er at folk som tror sånt er tåpelige. Man må ha lest disse bøkene for å skjønne det, men da er det ikke tvil - for en ikkepinsevenn vel å merke - at svært mange funn tyder på at vi har hatt besøk. I dette lys synes jeg slutten til Egeland er helt genial. Overraskende, ja - men helt på sin plass i den settingen han har valgt, og faktisk ikke noe stilbrudd i det hele tatt. Den som avviser tanken på at Bibelen kan ha en annen funksjon enn som lesebok på søndagsskolen, trenger ikke lese Lucifers Evangelium. Men for den som er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord (og over den) enn vi noen gang kommer til å skjønne, så er denne boka et must.
Sist sett
