Jeg kjenner meg helt klart igjen i dette, jeg blir fremdeles bergtatt av enkelte bøker...men det er lenge mellom hver gang. Når jeg var yngre så var jeg som det du beskriver, jeg ble enklere oppslukt av bøker, og det var enklere for meg å grine og å le hysterisk av bøker. Den følelsen av å slutte å puste mens du leser, har jeg hatt...bokstavlig talt. Husker spesielt en bok som fikk meg til å holde pusten, og som sakte men sikkert bygde opp en klump av tristhet og gråt i mellomgulvet mitt...og tilslutt grein jeg. Den boka heter "Den store festen" av J.L.Nixon, den er bok nr. 4(trur jeg) i en serie...leste bare denne, men den bare reiv meg over ende. Og er igrunn ganske sikker på at hvis jeg leser den igjen i dag, så vil den ikke gi et SÅ stort inntrykk. Og siden jeg ikke vil ødelegge dette minne og disse følelsene, så tørr jeg ikke lese boken om igjen heller.
Viser 3 svar.
Var inne på profilen din å så. Så at du holder på å skrive din egen bok. Lykke til, og håper vi får lese den en dag:)
Takk for det :)
Husker da jeg var i 14/15 års alderen. Da lå jeg gjerne langt utpå natta (nesten morgen mange ganger) fordi jeg klarte ikke å legge fra meg boka, og jeg kunne le av noe i et avsnitt, og le like godt da jeg leste det på nytt. Idag vet jeg ikke hvor spennende eller bergtatt jeg må være av ei bok for å lese langt utover natta... men selvfølgelig hadde jeg ikke jobb, mann og barn da. Så livssituasjonen er en helt annen i dag:) Jeg elsker bøker like mye dag som da selv om opplevelsen ikke er like altoppslukende som før:)
Sist sett
