Det handler nok om å sette i bås for å gjøre saker og ting både enklere og tryggere, og det er kanskje ikke så farlig om man er vest-svensk eller sørlending og stort sett får positive egenskaper knyttet til seg. Men for meg som østfolding med mamma fra Nord-Møre som snakker en dialekt som ligner litt på trøndersk er det ikke alltid like moro. Men det er jo sjelden eller aldri vondt ment og jeg kan jo svare for meg... Dessuten tror jeg dette er noe som gjøres i alle land, og ikke noe man kan komme unne. Folk flest er vel såpass oppegående at de ikke tar det som en gitt sannhet regner jeg med.
Viser 5 svar.
Ehh? Kan du utdype litt hvorfor det ikke er moro å ha aner med en dialekt som ligner på trøndersk? Hilsen treig trønder (uten bart) ;)
Jeg tenkte da på all humor som gjør narr av trøndere. Og det gjaldt selvsagt mest da jeg var barn og absolutt ikke ville at mamma skulle snakke med vennene mine for da fikk jeg høre det. Jeg trodde sånne uttrykk som : "Det blir itj fæst uten skinnvæst" og det å sortere trøndere som bondske fylliker uten stil og sans for mote var ganske kjent, men det er kanskje bare meg. At det ikke alltid er like greit å være østfolding regner jeg med du er klar over.
:-D Bodde i Østfold da Raymon herja som verst ja. Tenkte egentlig litt mer på det du skrev om å sette folk i bås etter at jeg skrev det flåsete svaret. Det går vel faktisk på at vi innenfor vårt langstrakte land kanskje har en del kulturforskjeller. Noe av forskjellen går på by - land, bodde i Oslo såpass lenge at jeg påstår at jeg vet noe om det, men ulike kulturer mellom landsdeler også. Det har selvfølgelig noe å gjøre med hva folk lever av og levde av for eksempel, men jeg er gift med en sørvest-lending og det er ikke tvil om at det er forskjell på blant annet humor. Han har strevd lenge med å skjønne den ekstreme koffert-humoren som kjennetegner trøndere og som jeg stadig vekk tester ut på andre ofre når jeg er på besøk i sørvest. Der henger faktisk muligens østfoldingene bedre med, mens Oslo-folk går glipp av mye moro ;)
Synes ikke svaret ditt var spesielt flåsete jeg, det er lov å lure på noe og du var ikke ufin. Den lille kommentaren på slutten gjorde jo humor ut av det:)
Her har du nok mye rett, at stereotypene er basert på hva folk jobbet med før i tiden, det har jeg faktisk ikke tenkt på. Og at det er kulturforskjeller finnes det ingen tvil om, humor er et godt eksempel der. Jeg er for eksempel ikke overbegeistert for humoren i Nord-Norge, med mye bannskap og vet da hva det er alt sammen. Humoren i Trøndelag derimot har jeg ikke noe problem å henge med på den ligner litt på humoren i Østfold, selv om vi kanskje er litt mer troskyldige her nede.
En ting som også er litt interessant, men som ikke har så mye med dette å gjøre, er at humoren er grunnleggende forskjellig i Norge og Sverige. Jeg bodde i Sverige i mange år, men humoren fikk jeg aldri grep om. De ler av helt andre ting, selv om vi liksom skal være så like.
Ja - jeg tror sikkert man driver med samme form for båssetting i alle samfunn rundt i verden... Du vet at for noen tiår siden skulle mange hybelutleiere i Oslo ha seg frabedt å få henvendelser fra nordlendinger på hybeljakt? Helt utrolig... Visste ikke at østfoldinger/nordmøringer(/trøndere) var spesielt uglesett nå til dags, men så har jeg ikke (ferske) røtter i noen av de delene av landet, heller. (Men når min farmor hadde vært en tur hjemme i Kristiansund, ble hun dyktig mobbet av sine barn for den sterke dialekten hun kom tilbake til Østlandet med... Men nå snakker vi før krigen, altså.) Vel, jeg håper du har rett i at de fleste i dag har kommet lenger på evolusjonsstigen m.h.t. dialekter og båser og "sånt". Nå skal jeg pakke til en aldri så liten påskeferie - uten internett - vi sees nok i en tråd eller fem over påske, tenker jeg! Takk for praten for denne gang. ;-D