Bokelskere.no

Mange av dere har sagt mye fint om dette storslagne verket - slutter meg fullt ut til hyllestene.

Noen har imidlertid bemerket at de synes partier av boken blir "tørre" og "langdryge", for mye politikk og samfunnsspørsmål. Dette er jeg uenig i. Jeg synes tvert i mot at nettopp det bildet vi får av Russland er interessant, og gir en bakgrunn til å forstå Annas historie. Vi er i siste halvdel av 1800-tallet, livegenskapen er opphørt, og store endringer er på gang (skal bøndene få skolegang, hvilke rettigheter skal kvinnene ha m.m.). Selv om det er mange år til revolusjonen i 1917, øyner vi at noe bygger seg opp.

Inspirert av Hilde SH tok jeg frem Menneskenes hjerter, Tordis Ørjasæters Sigrid Unset-biografi, og leste: "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager." Dette synes jeg passer i forbindelse med Anna Karenina! Vi får gripende og vakre kjærlighetshistorier - Anna og Vronskij, Kitty og Levin. Deres tanker og tvil, følelser og rivninger. Og vi får innsikt i hvordan de ytre omstendighetene gir oss muligheter og setter grenser for oss.

Jeg bare bøyer meg i støvet for Tolstoj!

Akkurat det sitatet du har tatt fra biografien om S. Undset Lillevi husker jeg veldig godt! Vi tror vi er kommet så langt her vi rusler rundt i år 2011, men innerst inne så er vi de samme menneskene som før. All verdens duppeditter endrer ikke på det. Disse tankene fikk jeg også da jeg leste Kristin Lavransdatter og nettopp dette er årsaken til at mange eldre bøker ikke føles som det unntatt i språk og ytre omgivelser.

Som leser så må man gå "bak" disse ytre omgivelsene å se på menneskene, følelsene og tankene.