Jeg leste ikke krim før jeg ble 50 år, noe jeg i dag er glad for at barieren ble brutt. Krim er ikke nødvendigvis bestialsk eller på annen måte rå, men kan selvfølgelig også være det. Jeg forstår ikke helt hva du mener med "litteraturens ekstremsportere" men okke som, det som betyr noe for meg er underholdningsverdien i det jeg leser og ikke hvordan den klasifiseres eller hva forfatteren heter. Prøv deg på Håkan Nesser og Beretningen om herr Roos, og fortell hva du synes etterpå. Har en føling om at det er med deg som med meg før, at det er blitt et prinsipp. Da mister du i alle fall noen store leseopplevelser jeg ikke ville vært foruten...
Viser 2 svar.
Nja, det er nok ikke noe prinsipp, gode venner har prøvd å hjelpe meg i gang, men jeg blir altså mørkredd selv av bøker som "Vindens skygge"... Derfor kalte jeg det ekstremsport. Kan dere lese krim uten at hjertefrekvensen øker og hendene blir svette? Det må da være adrenalinet som jobber. avslapping blir det aldri, i hvert fall. At jeg mister leseopplevelser er jeg pinlig klar over...
En "krim" jeg nettopp ble ferdig med, og som selv du bør kunne ha glede av er Tidens datter. Ingen forbrytelse skjer, men en nåtidig poilitimann finner ut at historien har vært urettferdig mot en konge fra 1400-tallet.