Noen av novellene er fine, men jeg deler ikke Per Pettersons begeistring (se etterordet) for Grace Paley som forfatter. Joda, fortellerstemmen er tydelig, men jeg finner den for springende og en liten smule irriterende. Jeg opplever også at novellene på et vis minner meg om en roman, siden hovedpersonene går igjen i de fleste novellene.