Kan ikke huske sist jeg ga opp en bok før jeg i det minste hadde lest halvparten, men her kom jeg ikke lenger enn til side 83.
Er ikke helt sikker på hvem som skal ilegges mest skyld, forfatteren eller oversetteren, men om jeg får ånden over meg og bestemmer meg for å forsøke denne boken igjen, så vil det nok bli en nyere revisjon og på originalspråket.
Boken har i det minste fungert som utmerket sovemedisin.
Viser 4 svar.
Er nok mer egnet som pensumbok - slik den er for meg nå - enn som noe man leser for fornøyelsens skyld.
Jeg sliter også litt med denne, prøvde som deg å lese den på senga for noen år siden. Funka dårlig :) Men den står nå i bokhylla, så jeg skal vel forsøke en gang til før jeg evt. kjøper den på originalspråket. Temaene er jo veldig fascinerende.
Tja... første tabben var vel å lese hele prologen i stedet for å gå rett på første ordentlige kapittel.
Tabbe nummer to var å lese på sengekanten.
Det begynte jo å ta seg litt opp etter hvert, men da var også lånetiden ute, og jeg gadd rett og slett ikke å fornye lånet.
Stoffet i seg selv er interessant, men tror heller en lettlestutgave med færre drømmetydninger og mindre Freud passer bedre for min del.