Bokelskere.no

P.G.Woodhouse bøkene om Jeeves, de er litt gamle, men ordentlig tørr engelsk humor. Ellers så er jo bøkene til Roddy Doyle morsomme. Kan også anbefale Dr.Proktor bøkene til Jo Nesbø. :o)

Doktor Proktor har jeg stått og vurdert flere ganger i bokhandelen, men jeg har vel innbilt meg at den er altfor mye barnebok. Det er kanskje bare tull. Woodhouse bøkene har jeg for så vidt hørt om, men ikke Roddy Doyle. Jeg må undersøke litt nærmere.

Jeg stemmer på P.G. Wodehouse!
Dette er ypperlig satire. Wodehouse kjenner det britiske aristokratiet fra innsiden og henger det ut på en elegant og spissfindig måte.

Jeg har laget en liste med aktuelle titler her på bokelskere, hvis du er interessert.

Hvis du allerede har en liste, så tar jeg i mot med takk, Lillevi.

Det er mulig jeg var litt upresis - det er en Wodehouse-liste, ikke en generell humorliste. Hvis du går inn på min profil, finner du den under mine lister.

Venter spent på din humre & le-liste :-)

Det er greit. Da finner jeg den på profilen din. Det begynner å bli noen bøker etter hvert. Veldig inspirerende.

Så hyggelig at du likte Wodehouse-listen :-)

Av de andre bøkene som er nevnt her, kjenner jeg "Miraklene i Santo Fico" og "Klokken i Makedonia". Begge er hva jeg vil kalle humre & le-bøker! Bare søte og uskyldige; de gode går det godt, og skurkene får sitt.

"Sommerboken" av Tove Jansson er, om ikke le, så i hvert fall humre ... varm, lun og ettertenksom.

Og så "Gutten i graven ved siden av" - den holdt jeg aldeles på å glemme! Så bredfull av den gode humoren, den med vemod og visdom.

Jeg humret over "Alle tiders torsdag" av John Steinbeck også, jeg. Selvironi.

Ja, er det ikke deilig når det går de gode godt og skurkene får sitt.

Tove Jansson er en forfatter som jeg har sett meg ut. Varm og lun og ettertenksom, er det meste av det jeg er ute etter.

Hvordan kunne jeg glemme John Steinbeck og hans selvironi. Han må med.

Gutten i graven ved siden av - er jeg så dum at jeg ikke vet hvem som har skrevet - foreløpig, men jeg stoler på at du vet hva du snakker om.

Du har fått de vitale opplysninger om "Gutten i graven bredvid" av Lillevi - men jeg ville gjerne bare tilføye at den også ble filmet for endel år siden: veldig fin film! På svensk het filmen det samme som boken: Grabben i graven bredvid (Har problemer med den preposisjonen - grabben er på ingen måte nedi graven bredvid, men dét er nå så.) På norsk, hva ble nå filmtittelen da, da? Hmm... jo, den beholdt visst den svenske tittelen: [filweb.no - omtale (og trailer) "Grabben i graven bredvid". Har ikke lest boken - men filmen er en skikkelig "feelgood-film". Fra 2002, ser jeg også på filmweb.no.

Jeg har ikke sett filmen, men du må lese boken, annelingua. "Grabben i graven brevid" - for en tittel! Og en fornøyelig og underfundig bok.

Har både kost meg med boken og sett filmen, boken er som vanlig best synes jeg.

Ja, må jeg så må jeg - er ikke vanskelig å overtale, jeg. Blir ikke med det aller første, men skal sørge for å få lest den etter hvert. Og så kan jo du til gjengjeld holde utkikk etter filmen - den ble en skikkelig publikumssuksess både i Sverige og i Norge, og det var fortjent, synes jeg. Kjempebra skuespillere, og søt historie. (Sikkert typisk damefilm.) :-D

Herlig Annelingua, du fikk meg virkelig til å le i kveld, og hva er vel mer passende enn det. "Grabben i graven bredvid" får det til å ringe noen bjeller, men nå tenker jeg senga kaller. Natta fra meg.

Død som en dronte av Marianne Fastvold, våkner du til i morgen, gretemor!

Nå må jeg snart lage min egen humre & le-liste...

"Død som en dronte" av Marianne Fastvold skal jeg merke meg. Hva er forresten en dronte?

Ikke "er" - var - dessverre. Her kan du se bilde og få forklaring...

OK, OK - jeg kan røpe at det var en fugl, d.v.s. egentlig tre forskjellige fuglearter, og at de ble utryddet av menneskene på 1600- og 1700-tallet. Stakkars drontene.

Oi, beklager! "Gutten i graven ved siden av" er skrevet av Katarina Mazetti, svensk forfatter. Dum er du neppe - ingen av oss kjenner alle forfattere og titler :-) La deg for all del ikke lure av denne bokens baksidetekst! Den er patetisk og ikke dekkende.

Hva vi ler av, varierer selvfølgelig mye. For meg inneholder god humor alvor. Det gjør de nevnte bøkene. I den forstand vet jeg hva jeg snakker om :-)

Helt enig med deg, Lillevi. Humor er ikke noe jeg tar lett på.

Jeg syns de ikke var spesielt for barn, det var en del poeng i bøkene som barn ikke ville skjønne, så de anbefaler jeg absolutt. Men, du kan kanskje låne Dr.Proktor på biblioteket først slik at kan se om de er noe for deg. Jeg lo i hverfall godt av dem.:o)

Jeg har sikkert misforstått helt. Synes det så ut som det var retta mot barn. Absolutt noe jeg kommer til se nærmere på. Har virkelig sansen for Jo Nesbø.

Tror det er mer som Roald Dahl, noe for alle aldre. :o)

Det har jeg begynt å skjønne, så nå hopper jeg ikke over Dr. Proktor når han er på tilbud i bokhandelen.

Dr Proktor-bøkene er vel i utgangspunktet rettet mot barn og jeg har lest to og holder på med den tredje for min jente på 10 år. Vi koser oss begge, men jeg synes nok den er mer festlig enn henne så bare les. Utrolig for en fantasi Jo Nesbø har:) Han spiller på mange strenger- og jeg liker de fleste av dem.

Ja, bokstavelig talt mange strenger.