Bokelskere.no

Middels - virker ikke helt bra i stilen.

jeg er nettopp ferdig med boken. Jeg syns den er fantastisk i stilen! Husk at Sunde skrev boken i 1947! Det gjør boken mer autentisk, og føles som en reise tilbake i tid. Kan det blir mer spennende og realistisk? Sunde skriver jo åpent i vei om sine post-traumer og mareritt, og trefninger med tyskerne. Han er reflektert i hva sabotasjene gjør med ham selv, menneskene rundt seg og ikke minst okkupasjonsmakten. Mange mener han var den største motstandsmann i Norge. Han hadde erfaring med å sloss mot Fascismen (spanske borgerkrigen), og hadde en røff stil (kanskje det du mente med "ikke helt bra i stilen":)med mye røyking, drikking og bannskap. Man må bukke seg i støvet for en mann som til så grader går sine egne veier. Dessverre har ettertiden ikke verdsatt innsatsen før nå,- de siste årene.

Eg er heilt einig med dei positive vurderingane av denne boka. Asbjørn Sunde var sjømann, og han skriv imponerande sterkt om Noregs mest aktive motstandsgruppe, Det er nettopp i stilen han imponerer! I dag har eg møtt to attlevande medlemmer av gruppa på eit arrangement på Sollia i Søndre Land, hovudkvarteret til Sunde fram til det tyske angrepet (30. mai) som gjorde at dei medlemmene som oppheldt seg der, måtte flykte til og over Randsfjorden. Utruleg sterkt å høyre dei to snakke om opphaldet der og flukta under angrepet. Historikar Lars Borgersrud, forfattaren av Nødvendig innsats snakka om bakgrunnen for at gruppa vart oppretta - og viste på ein overbevisande måte at rettssaka mot Sunde etter krigen - og ikkje minst dommen - var poilitisk motivert.

Hvordan... Hvordan går det ann å mene at den ikke virker helt bra i STILEN?!? Denne boka er FANTASTISK skrivi! Stilen er så gjennomført og bra at det nesten er utrolig at den ikke er skrivi av en profesjonell forfatter! Den er SÅ BRA skrivi!

JA! se her :)

Dette er en faksjon. En blandinging, og Sunde bruker spenningsromansjangeren i kombinasjon med å gjenfortelle faktiske handlinger. Dette syns jeg han gjør på en veldig god måte.

Koffor er den ikke bra i stilen?

Enig med deg. Dette er en drivende spennende beretning fra en av Norges udiskutabelt dristigste, mest egenrådige, ubarmhjertige og sta sabotasjeledere under krigen.

Det er naturligvis viktig å huske på at dette ikke er noe historieverk. Det er heller ikke noen biografi, ikke engang en selvbiografi. Og i motsetning til øyenvitneskildringer, er denne boka skrevet av en mann som i veldig stor grad var med på å forme de begivenhetene han skriver om.

Som du er inne på, er dette faksjon. For alt jeg veit, er det mulig dette er "nothing but the truth", men det er i hvert fall ikke "the whole truth". Jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at Sunde har lagt til, dikta opp eller skrevet inn noe som helst, men det er ganske tydelig at han utelater en hel del.

Dette er Sundes personlige versjon av historien, drivende dyktig fortalt, og spennende som noen thriller den dag i dag.

Jeg er helt uenig. Jeg mener at til å være en sjølbiografi er dette fantastisk skrivi. Og det hadde vært bra som en rein action/spenningsroman, men som BIOGRAFI? Jeg synes det er nesten en utrolig prestasjon av en kan som egentlig var mest kriger å skrive så godt. Og uten tvil det beste som er skrivi om krigen.

Til å være en selvbiografi synes jeg stilen var uvanlig, og frisk. Langt mer fargerikt språk en hva jeg hadde forventet av en mann som skriver ned sin egen historie for første gang. Denne boken likte jeg, og anbefaler videre.