Noe sånt ...
Særlig fordi "Don Quijote" er en lang roman. Hver tråd kan også bli en form for del-mål for leserne.
Det fins sikkert andre måter å gjøre det på, og man kan jo endre opplegg underveis dersom det er ønskelig.
Viser 1 svar.
Ja - ikke sant? Det MÅ være rom for justeringer underveis, skal man gi seg i kast med så mange siders samlesing. (Selv når jeg skriver det selv, leser jeg ratt "samle-sing" og ikke "sam-lesing" - sukk....)
Dessuten tenker jeg at om noen blir så "inspirert" underveis at de bare må jafse i seg boken i et høyere tempo enn prosjektplanen går ut på, er jo det bare prima - det egentlige målet for oss alle er jo å få lest dette verket vi har hørt så mye om og (mange av oss) hatt i hyllene i årevis...
Og på den annen side: det kan være greit med litt ekstra pusterom underveis - sånn som den desidert minste, foreslåtte bolken på bare 12 sider. Så kan man justere sitt eget lesetempo i forhold til "resten av livet sitt": ha helt "lesefri" én uke, og heller lese to bolker den neste, uten at det blir uoverkommelig å ta igjen de andre. For eksempel.