Da anbefaler jeg lydbokversjonen fra Klassikerserien, Duc Mai-The leser. Steike som det går unna, jeg flirer stadig vekk av denne skrullingen Don Quijote og alle raringene han møter og alle småhistoriene som er flettet inn, Duc Mai-The leser den arkaiske teksten så lett og fint som bare det.
Boka er riktignok vanvittig lang, så om man spoler litt fram her og der har man likevel fått med det meste. Har selv prøvd å lese boka selv utallige ganger, men det ble for tungt. Så om klassikere virker fælt og treigt, kan forsøk med lydbok være et alternativ i blant.
Viser 4 svar.
Helt enig med deg - lydbok er tingen! Tror jeg ville sporet av mye oftere og sovnet lett hvis jeg skulle lest selv. Men å gå og høre på Duc Mai-The går helt fint. Jeg har også humret endel for meg selv der jeg har vandret.
Eg har vore gjennom denne opplesinga og var stort sett fornøgd, sjølv om opplesaren slit med både spansken og latinen her og der, og kan nok absolutt støtte ideen din - men mange reagerer negativt på lydbøker der dei ikkje kjenner innhaldet frå før, og her kan ein nok lett miste tråden. Som eg har sagt fleire gonger: Don Quijote lyt ein nyte i fleire omgangar. Sjølv har eg lese romanen på riksmål og spansk og hørt lydboka og sett ein spelefilm og ein teiknefilm og ei ballettframsyning. Og enno har eg ikkje fått nok. Artig at dette kom opp i kveld; eg sit her og lagar ei omsetjingsoppgåve for elevane mine (frå norsk til spansk) no kort tid før eksamen for å oppsummere ein del grammatiske moment - og då er det eit samandrag av romanane som eg utarbeider ...
Nyte i flere omganger - eller lese i "slow motion" på hytta i sommerferien. Jeg tilbrakte to uker med denne bedrøvelige skikkelsen i forfjor sommer og hadde det som plommen i egget. Makalaus ferielitteratur!
Jeg leser også denne i et veldig lavt tempo. Et eller to kapittel nå og da. Har lest ca 300 sider på over et halt år, uten at jeg synes opplevelsen av boka blir nevneverdig skadelidende.