Jeg ønsker meg av en eller annen grunn bøker om det mørkere ved tilværelsen/menneskenaturen for tiden. Det kan gjerne ha en happy ending, men det kan og være sånn type litteratur fra realismen eller lignende. Det er fint om det er sterke hovedkarakterer som man naturlig sympatiserer med eller lever seg inn i.
Noen gode forslag? Både klassisk og nyere litteratur kan være av interesse:)
Viser 20 svar.
Jeg anbefaler Ketil Bjørnstads triologi ( Til musikken, Elven, Damen i Dalen). Disse bøkene er fantastiske og inneholder de ingridiensene du etterspør. Blant mine favoritter.
I "De velvillige" av Jonathan Littell slites man mellom å føle sympati eller avsky for hovedpersonen.
Har du lest noe av Toni Morrison? Elskede, for eksempel? En historie om hvordan man selv skaper seg en lyskilde for å holde mørket unna.
Hei... nei det har jeg ikke:)
Takk for mange bra forslag!
Carl Frode Tiller skaper til tider særdeles mørke og realistiske stemningsbilder. Etter å ha lest bøkene hans må jeg alltid innom noe litt lystigere etterpå.
Ellers er jeg veldig enig i anbefalingen av Hellemyrsfolket, men kan jo også inkludere resten av Skrams forfatterskap. Hun var vel ikke av de lystigste sånn sett ;)Ta f.eks "På St.Jørgen" og "Professor Hieronimus" om psykiatrien.
Så syns jeg personlig at Margaret Atwoods bok "Tjenerinnens Beretning" (The Handmaid's tale) er en utrolig sterk bok om menneskeskjebner i et tenkt fanatisk religiøst samfunn.
Eselet så herrens engel, av Nick Cave
En surrealistisk skrekkroman og et mytiskvisjonært epos. Romanen fortelles som en indre monolog gjennom den tilbakestående Euchrid. I hans sørstadsgotiske univers av brennvin og Bibel blir alle skikkelser forstørret. Hans groteske og sadistiske foreldre, byens hore med hjerte av gull, de fantaiske predikantene og de stakkarslige og ondskapsfulle landstrykerne.
Eg les for tida Stalins kyr av Sofi Oksanen, og både denne og Utrensking av same forfattaren presenterer sterke, tragiske menneskeskjebnar.
Enig med Karamella om Hellemyrsfolket. Det er en fantastisk historie om hvor håpløst det kan være å leve rett og slett, samt hvordan denne håpløsheten går i arv mellom slektsledd.
Jeg vil også slå et slag for Torborg Nederaas sin bok "Av måneskinn gror det ingenting". En fantastisk bok, men så trist som bare det.
Hellemyrsfolket har jeg et dårlig forhold til fordi jeg måtte lese en av bøkene på videregående, på skolen. Jeg har aldri likt å sitte over en pult og lese noe under tvang:P Synd. Kanskje jeg kan la tanken på å gi det en ny sjanse etterhvert.
Trist som bare det høres flott ut, så Av måneskinn gror det ingenting fløy inn på ønskelisten. (Skader ikke at det var en vakker tittel heller)
"The gras is singing" av Doris Lessing. Den handler i hvert fall om det mørke ved både menneskenaturen og tilværelsen, selv om jeg ikke helt vet om man kan sympatisere med hovedpersonen. Den var litt deprimerende å lese, men er en veldig god bok, og jeg anbefaler den. :)
To veldig ulike forslag fra meg:
Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Innen norsk litteratur tror jeg ikke det blir så mye mer håpløst enn dette.
Dave Eggers: What is the What. Liten gutt på 8-10 år roter seg vekk fra foreldrene sine under borgerkrigen i Sør-Sudan og legger ut på vandring sammen med tusener av andre gutter på flukt fra grusomheter, sult, løver, barnesoldat-ververe osv. Blir ikke så mye mørkere enn dette heller, men merkelig nok greier forfatteren å flette inn humor her og der, og det er en forbløffende nøktern og usentimental fortelling som kanskje nettopp på grunn av denne skrivestilen griper enda sterkere. Boka bygger på en sann historie.
Ibsen sine stykker, Dickens og Dostojevskij.
Ser Morten nevner Heart of Darkness. Kan også nevne Lord Jim av samme forfatter, men det er mulig Conrad skriver litt tungt for din smak. Verdt å prøve seg på dog.
Sjekk ut "Last exit to Brooklyn" om vestens mest ulykkelige utskudd. Selby Jr. (også forfatter av "Requiem for a dream" og "The Room") skildrer menneskenaturen helt uten bruk av filter. Brutalt, smertefullt og lammende.
Fantastisk film, "Requiem for a dream".
Albertine av Christian Krogh leste jeg for leenge siden, men den har festet seg i minnet mitt. Ellers likte jeg Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen den har også nettopp kommet ut på DVD (men les boka først selvfølgelig ;-)). Ganske dystre menneskesjebner i begge bøker. Hannibal av Thomas Harris er kanskje også ganske mørk, om enn på en annen måte. Jeg likte boka, men ikke filmen.
Har lest Maskeblomstfamilien før, men helt glemt at den skulle komme som film, så takk for påminnelsen! Albertine skaffet jeg meg tidligere denne uka, det er akkurat sånne ting jeg er på jakt etter^^
Jeg tenkte på Heart of Darkness av Joseph Conrad.
Og American Psycho av Bret Easton Ellis. Og Lord of the Flies av Wiliam Golding såklart.
Ja, de to første har jeg hatt i bakhodet en stund og kommer til å ta meg tid til å lese en gang! Fluenes herre lest jeg for den dle år tilbake, den er jo veldig psykologisk fasinerende i forhold til hvor lett ting utvikler seg i feil retning under press og gruppementalitet.
Den mørkeste jeg kan tenke på i farten, er Sigurd Hoel's "Trollringen".
Sist sett
