Strøksnes er blant våre fremste forfattere av lesverdig, underholdende sakprosa, sammen med navn som Ivo de Figueiredo, Frode Fanebust, Kjetil Østli, Karsten Alnæs, Frank Rossavik.
I denne boken er han på sitt beste. Sannsynligvis er det langt på vei tilfeldig. Det begynner nemlig ikke så veldig lovende. Så lenge han er på noenlunde rett spor, fungerer teksten bare måtelig bra. Heldigvis tar det ikke altfor lang tid før hele prosjektet hans begynner å gå i oppløsning i jungelheten. Og når alt går til helvete, blir dette drivende bra lesning.
Dette er bare i beskjeden grad en bok om saken til Moland og French. Hvis Strøksnes' plan var å klarlegge denne, mislykkes han fatalt. Men om man ikke blir særlig mye klokere på saken, får man et meget interessant innblikk i forholdet mellom de to mennene. Særlig fremstår French som en fascinerende, enigmatisk og langt på vei imponerende fyr.
Men det er Strøksnes selv som er hovedpersonen. Han er ikke bare en hvit mann i Kongo; etter hvert som han roter det stadig mer til for seg selv og sine omgivelser, blir han en meget blek mann i Kongo. Og vi skjønner godt hvorfor. Med litt mindre flaks kunne denne boken endt med tre nordmenn i fengsel i Kisangani. Eller blitt utgitt posthumt med tittelen "To mord i Kongo".
Viser 2 svar.
Hva skjedde egentlig i jungelen i Kongo denne mai måneden i 2009?
Basert på det som har kommet fram er det helt umulig å finne ut av hendelsesforløpet og ikke minst forstå hva planene deres egentlig var. Det som er tydelig er at det er mange som har noe å skjule i denne saken. I løpet av boken ble jeg ikke klokere på hva som skjedde, men jeg lærte mye mer om Kongo som land og hvordan systemet der fungerer. Det forklarer den dårlige etterforskningen, spionanklagene, rettssaken og alt annet man har fått rapportert gjennom media.
Nysgjerrigheten min er hvertfall pirret og jeg håper faktisk disse to guttene får mulighet til å skrive en bok, selv om jeg har mine tvil om hvor oppriktige de kommer til å være. Dette er helt klart to uvanlige karer, unorske har noen sagt, kanskje det er det som gjør de så fascinerende.
Det er sjelden man opplever at forfatteren/journalisten i denne type bøker klarer å være objektiv gjennom hele boken, det klarer Morten A. Strøksnes, mest sannsynlig fordi han selv fortsatt ikke føler at han vet hva som skjedde. Han har vært grundig når det gjelder bakgrunnsinformasjon og intervjuer, han har til og med reist den samme ruten som Moland og French. Dette er en veldig god bok, rene spionromanen, bare fra virkeligheten.
Er veldig enig, og gleder meg til å ta fatt på den neste Strøksnes-boka. Synes han her forklarer på en god måte hvorfor vi lar oss fascinere til de grader av Moland og Frenchs rettssak.
Sist sett
