Så forunderlig at du kan si den er kjedelig i starten! Så forskjellig kan man altså oppfatte bøker, - men da betyr det forhåpentligvis at jeg i hvert fall ikke behøver å frykte at den blir kjedeligere!
Jeg koste meg nemlig fra første stund over de underfundige skildringene av disse personene i Firenze, den ene mer karikert enn den andre. Skildringen av hovedpersonens forvirrede usikkerhet i møtet med disse menneskene, livet og den store verden oppleves imidlertid som helhjertet og sann, og kombinasjonen skaper en fengslende interesse, - til tross for at jeg har sett filmen og vet hvordan det "går";)
Viser 2 svar.
Og nå har jeg fullført den, og jeg synes den var god hele veien:) Jeg stusser nok litt når jeg ovenfor ser min egen glede over de karikerte personene, - etter hvert fremstår de fleste som hele mennesker, med flere lag. Og det er jo nettopp noe av det som gjør denne boken interessant å lese, hvordan den viser hvor sammensatte menneskene er, og hvor vanskelig det kan være å kjenne seg selv midt oppe i konvensjoner, forutinntatte holdninger og det man tror er omgivelsenes - og også egne - forventninger.
Her er mange skarpe iakttagelser og gode formuleringer. Språket er tidvis litt springende og underfundig, nærmest som et impresjonistisk maleri. Jeg har sett filmen flere ganger og er nå enda mer imponert over hvor godt den er laget, for den følger romanen nøye og på en utmerket måte, den er helt "riktig"! Det var likevel fint å lese boken, for jeg fikk nå større forståelse for hvorfor Lucy handlet som hun gjorde.
Og boken handler altså om kjærlighet i Firenze og England for hundre år siden. Anbefales!
Jo, det er ofte slik at en opplever bøkene svært forskjellig... Men det er vel noe av det som litteraturen spennende, for den blir jo til i møtet mellom de skrevne ordene og leseren: )