Morsomt: "Halvbroren" er visst den eneste LSC jeg ikke har klart å lese - det ble for mye "hype" om den før jeg rakk å begynne lesingen, og jeg har hatt den liggende ulest siden den kom; forsøkt å begynne på den, men det nytter liksom ikke... Men ellers pleier jeg å synes at LSC er verdt å lese, selv om ikke alt er like stort. Men Beatles er en höjdare - hver gang!
Viser 2 svar.
Halvbroren er ikke så morsom som Beatles, den er underfundig og litt mer komplisert. Litt mer "tenke sjæl" om hva som egentlig skjer. Det er jo veeeldig lenge siden jeg leste den, men husker den som god. Tror jeg må finne den fram igjen. Er skremt over hvor lite jeg husker av bøkene jeg har lest. Kom på at jeg også må lese Maskeblomstfamilien en gang til. Da det ble så mye snakk om filmen husket jeg ikke annet enn at handlingen forgikk i Oslo og at det var vanskelig å vite om hovedpersonen var gutt eller jente. Kan kanskje si at Halvbroren er en fin blanding av Maskeblomstfamilien og Beatles, for det er humor i den også.
Jeg likte VELDIG godt Halvbroren. Den er veldig underfundig. Som jeg har nevnt i andre tråder, har jeg værti diskusjon med andre lesere som har en HELT motsatt forståelse av "plottet". Når det gjelder DQ sa en person engang at hvis en observerer en person som sitter og leser en bok og som SAMTIDIG ler veldig godt, er personen enten noe forrykt ELLER han leser Don Quiote.