Nesser kan skildre mennesker, og forholdet mellom ektefellene som har mista dattera si, er vel det beste med denne. Men det blir både for brått og for enkelt mot slutten.
Viser 2 svar.
En veritabel pageturner for mitt vedkommende. Men slutten ble en liten nedtur: Hvorfor ble det plutselig sånt hastverk med å få en ende på historien? Jeg savnet dessuten en forklaring på "sammentreffet" mellom Winnie, Erik og diktet av Grimaux, og koblingen til hans barnebarn i New York.
God komposisjon og godt språk, med enkelte iøynefallende unntak: Det heter for eksempel ikke "vel og merke".
Enig. Akkurat ferdig med den, og ble som du litt skuffet avslutningsvis. Men for øvrig var dette en fasinerende skildring, og jeg trodde underveis at det skulle bygge seg opp til en spennende slutt, men som du sier skjedde det altfor brått og uventet.
Sist sett
